Romfart
- Side 1 av 10Neste
-
Romhotell vil ta imot turister
11.01.2012.
Vil du overnatte i rommet? Et russisk firma planlegger et hotell.
-
Bruk musen: Solen i tall
24.10.2011.
Solen er en middelaldrende og mellomstor stjerne som bare er én blant Melkeveiens 200 mrd. stjerner. For livet på Jorden er Solen helt riktig type og i helt riktig avstand.
-
Satellitt på 10 x 10 x 10 cm utforsker rommet
03.10.2011.
Penger er et av romforskernes store problemer. Men små, billige terningformede satellitter kan redusere problemet.
-
Følg med på Rombloggen
30.09.2011.
Vær med og les når to av Illustrert Vitenskaps mest kunnskapsrike og engasjerte skribenter utfolder seg på Rombloggen.
-
Video: Golf på Månen
29.09.2011.
Astronauten Alan Shepard forsøker seg med golf på Månen under Apollo 14-ferden i 1971.
-
Video: Syngende astronauter
29.09.2011.
Apollo 17-astronautene Gene Cernan og Jack Schmitt morer seg med en sang og en spasertur på Månen i denne videoen fra NASAs arkiver.
-
Video: Se sporene fra Apollo
29.09.2011.
NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har tatt helt nye bilder av Månen.
-
Video: Se høydepunktene fra Apollo 11
29.09.2011.
Apollo 11-ferden var magisk og enestående. Se NASAs eget video-sammendrag av høydepunktene her.
-
Video: Første skritt på Månen
29.09.2011.
Se videoen av Neil Armstrong som setter foten på Månen for aller første gang.
-
-
Romforskning på 10 x 10 cm
IV nr. 14/2011 s. 62-63.
Romforskernes største problem er å skaffe penger til å bygge satellitter for, og få satt dem
i bane. Ofte er det behov for mange millioner kroner. Men
nå finnes det en rimeligere vei ut i rommet: En såkalt cubesat kan løse små, men viktige
oppgaver – og til en pris som gjør at selv amatører kan delta. -
Se bildene: Jorden rundt med ISS
05.09.2011.
Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.
-
ISS
IV nr. 13/2011 s. 42-49.
Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS. -
10 Blinkskudd fra Månen
01.08.2011.
På Månen har romsonden LRO og satellitten LCROSS bl.a. funnet solsystemets kaldeste sted, en forsvunnet russisk månebil og fotsporene til Neil Armstrong.
-
Asteroider viser oss solsystemets barndom
IV nr. 10/2011 s. 30-35.
I juli innleder romsonden Dawn den første store utforskningen av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. De kraterfylte asteroidene har nesten ikke forandret seg på fire milliarder år og kan derfor gi oss økt forståelse av hvordan solsystemet ble dannet og planetene oppsto.
-
Grunnlaget legges for en ny epoke
IV nr. 8/2011 s. 70-77.
En permanent base på naboplaneten vår er ikke lenger en fjern drøm. Planene
ligger der og venter bare på finansiering. Og en dag trenger vi kanskje heller ikke å nøye oss med innelukkede baser, men kan ta hele planeten i besittelse. -
rødt støv skjuler uventet nytt
IV nr. 7/2011 s. 66-73.
Vitenskapen har flere ganger avskrevet Mars som uinteressant og helt sikkert blottet for liv.
Men hver gang har forskerne måttet revidere sin oppfatning i takt med at det gjøres nye og
spennende oppdagelser. Den røde planeten har definitivt ikke avslørt sin siste hemmelighet. -
50 år: Første bemannede romferd
08.04.2011.
Jurij Gagarin gjennomførte i 1961 verdens første bemannede romferd. Det var en teknologisk bragd og høydepunktet i et romkappløp med USA. Les historien.
-
Isolasjon Er nøkkelen til marsferden
IV nr. 6/2011 s. 70-77.
Helt siden 1960-årene har mennesker måttet tåle store prøvelser for å forberede en ferd til Mars.
Testpersoner er blitt plassert på få kvadratmeter i avlåste stålcontainere med mangel på både mat, vann og oksygen. Langvarig isolasjon har gitt vitenskapen uvurderlig innsikt i hvordan fremtidens
astronauter vil reagere i et trangt romskip, totalt avskåret fra enhver mulighet til hjelp utenfra. -
Atomdrevet robot skal analysere Mars
17.02.2011.
NASA sender i løpet av 2011 et nytt kjøretøy kalt Curiosity til Mars.
- Side 1 av 10Neste
- Mest leste
- Siste
Ny serie: Innvandringen i Amerika
Nytt blad: Følg med fra starten når Illustrert Vitenskap i tre avsnitt forteller historien om innvandringen til Amerika.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
