01.02.2012.
Målinger fra røntgenteleskopet Chandra oppklarer astronomisk gåte.
23.01.2012.
Ny forskning tyder på at det finnes planeter som driver omkring på egen hånd mellom stjernene. Disse planetene kan godt romme liv.
11.01.2012.
Vil du overnatte i rommet? Et russisk firma planlegger et hotell.
23.12.2011.
Astronomene har funnet en ekstremt kald stjerne, en såkalt brun dverg.
15.11.2011.
En gang hadde Jorden en liten måne i tillegg. Månene støtte sammen og skapte en tykk skorpe på Månens bakside.
10.11.2011.
Saturnmånen Enceladus spyr ut skyer av saltvann, viser målinger fra Cassini-romsonden
29.10.2011.
Satellitten Gravity Probe B har bekreftet at Jordens gravitasjonskraft krummer rommet.
24.10.2011.
Solen er en middelaldrende og mellomstor stjerne som bare er én blant Melkeveiens 200 mrd. stjerner. For livet på Jorden er Solen helt riktig type og i helt riktig avstand.
03.10.2011.
Penger er et av romforskernes store problemer. Men små, billige terningformede satellitter kan redusere problemet.
30.09.2011.
Vær med og les når to av Illustrert Vitenskaps mest kunnskapsrike og engasjerte skribenter utfolder seg på Rombloggen.
29.09.2011.
Astronauten Alan Shepard forsøker seg med golf på Månen under Apollo 14-ferden i 1971.
29.09.2011.
Apollo 17-astronautene Gene Cernan og Jack Schmitt morer seg med en sang og en spasertur på Månen i denne videoen fra NASAs arkiver.
29.09.2011.
NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har tatt helt nye bilder av Månen.
29.09.2011.
Apollo 11-ferden var magisk og enestående. Se NASAs eget video-sammendrag av høydepunktene her.
29.09.2011.
Se videoen av Neil Armstrong som setter foten på Månen for aller første gang.
IV nr. 14/2011 s. 62-63.
Romforskernes største problem er å skaffe penger til å bygge satellitter for, og få satt dem
i bane. Ofte er det behov for mange millioner kroner. Men
nå finnes det en rimeligere vei ut i rommet: En såkalt cubesat kan løse små, men viktige
oppgaver – og til en pris som gjør at selv amatører kan delta.
IV nr. 14/2011 s. 52-53.
Stadig flere kosmologer snakker om at det kan ha vært universer før big bang. Nå går en av
verdens mest berømte fysikere også inn for ideen – og mener til og med å ha funnet bevis for det.
05.09.2011.
Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.
IV nr. 13/2011 s. 42-49.
Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS.
Nytt blad: Følg med fra starten når Illustrert Vitenskap i tre avsnitt forteller historien om innvandringen til Amerika.
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Sjefredaktør gir sine anbefalinger om morsomme og tankevekkende videoer.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.