Grunnforskning
- Side 1 av 6Neste
-
FYSIKKEN står foran et veiskille
IV nr. 10/2011 s. 58-77.
Fysikken har feiret ufattelige triumfer. Likevel opplever vitenskapen for tiden
et stort dilemma. Skal fysikerne fortsette jakten på ”teorien om alle ting”? Eller skal de i stedet holde seg i laboratoriet og konsentrere seg om å skape konkrete oppfinnelser til alles beste? Alternativ to er absolutt det billigste og dessuten det mest fristende for politikere og industri. Men de færreste fysikere liker tanken
på å gi opp der Einstein slapp. Les om fysikkens store utfordringer. Og om hvilken utvikling som ble sluppet løs da Newton formulerte sin lov om gravitasjon –
som kanskje vil kulminere med fysikernes forståelse av nettopp gravitasjonen. -
Har DU kontroll på fysikken?
27.06.2011.
Hva er tid? Finnes det intelligent liv i rommet? Følg med når professor Stannard Russell fra Storbritannia utforsker noen av fysikkens store spørsmål i små videoer.
-
CERN-forskere fanger antihydrogen
06.05.2011.
Mikroskopisk antihydrogen fanget i et kort øyeblikk skal hjelpe forskere med å forklare hvorfor naturen nesten bare inneholder stoff og ikke antistoff.
-
Antihydrogenet gikk i fellen
IV nr. 7/2011 s. 60-61.
I big bang ble det skapt like mye materie som antimaterie, men i dag er det bare materie å finne
i universet. Fysikerne har hatt et forklaringsproblem, men nå lysner det. Forskerne ved CERN har
klart å fange antihydrogen i et magnetfelt, og kan nå studere antimateriens natur på nært hold. -
Jakt på nøytrinoer under Sydpolen
05.04.2011.
Nøytrinodetektor avslører partikler med indirekte stråling.
-
Fremtidens supermateriale får nobelprisen
07.10.2010.
Les og last ned Illustrert Vitenskaps store bakgrunnsartikkel om vidundermiddelet grafen
-
Intens er jakten på grunnstoffer
17.08.2010.
Vi tærer hardt på Jorden beholdning av grunnstoffer. Men ved gjenbruk og nye utvinningsmetoder, vil vi forhåpentlig ikke slippe opp for dem.
-
Gull i tall
25.02.2010.
Visste du at det må brytes cirka 1 tonn malm for å få nok gull til en giftering? Oppdag tallene rundt gullet her.
-
Nøytrinoene spøker ennå
IV nr. 18/2010 s. 36-39.
Nøytrinoene er ikke lette å bli klok på. Det må selv de glupeste fysikere innrømme,
for eksperimentene med de spøkelsesaktige elementærpartiklene gir gang på gang de
mest overraskende resultater. Nøytrinoene har vist seg å kunne skifte identitet i fart,
og kanskje finnes det enda flere typer nøytrinoer enn forskerne til nå har trodd. -
Universets skjulte dimensjoner
IV nr. 10/2010 s. 18-25.
Dimensjoner er noe mye mer enn lengde, bredde og høyde. Etter Einstein gikk det fullstendig inflasjon i universets
proporsjoner, og i dag hevder fysikerne at vi lever i en
nidimensjonal verden. Bare på den måten kan de bygge
inn alle kjente naturkrefter i én sammenhengende teori. -
Superatomer gir ny kjemi
IV nr. 6/2010 s. 38-39.
Amerikanske forskere har nå klart å få visse grunnstoffer til å oppføre seg som helt andre
grunnstoffer. Det kan blant annet brukes til raskere datamaskiner og bedre rakettdrivstoff. Magnetfelt skaper strøm
IV nr. 18/2009 s. 62-63.
Vår tids batterier lades opp ved hjelp av kjemiske reaksjoner. Det går langsomt og medfører
betydelige energitap. I et nytt såkalt spinnbatteri fikser et magnetfelt ladingen på få sekunder.
Det åpner på lengre sikt fantastiske perspektiver for både bærbare PC-er og elektriske biler.Atomur sprenger grensene for presisjon
IV nr. 14/2009 s. 38-41.
Nye optiske atomur som er basert på lynraske frekvenser i synlig lys, kan bli så nøyaktige at de ennå ikke ville ha saktnet et kvart sekund om de hadde vært satt i gang samtidig med big bang. Urene kan snart brukes til blant annet målinger av Jordens gravitasjonsfelt.
-
Magneter med bare én pol
IV nr. 2/2010 s. 68-69.
Kan fysikerne finne en partikkel med bare én magnetisk ladning, en magnetisk monopol, vil flere
av fysikkens lover bli langt mer forståelige. Nå har forskerne funnet noe som til forveksling ligner. Tvunget til gulljakt
IV nr. 8/2000 s. 38-43.
Når avlingene er i hus, venter et halvt års tørke og arbeidsledighet for verdens fattigste bønder i Niger i VestAfrika. For å tjene noen kroner prøver de lykken som gullgravere. Innsatsen er høy, men utbyttet er sparsomt.
-
Naturens tidsmaskiner
IV nr. 11/2002 s. 32-37.
Drømmen om å reise i tiden kan muligens gå i oppfyllelse. Hvis det er som relativitetsteorien sier,
finnes det kanaler som forbinder nåtid, fortid og fremtid. Hittil har man ment at snarveiene er for små og flyktige til å fungere som tidsmaskiner. Men nå har en fysiker bevist at de såkalte ormehullene kan holde seg vidt åpne. -
Eksplosiv ny forskning i fusjonsenergi
IV nr. 1/2009 s. 22-27.
Drivhuseffekt, minkende oljereserver og økt global befolkningsvekst forsterker behovet for nye energikilder. Store testanlegg i Europa og USA skal nå vise at fusjonsenergi kan spille en hovedrolle i verdens fremtidige energiforsyning. Siste nytt er et banebrytende anlegg, HiPER, som skal produsere mer og billigere energi enn andre fusjonskraftverk.
-
Vårt univers er bare ett blant mange
IV nr. 1/2004 s. 30-35.
Akkurat nå er dine dobbeltgjengere i ferd med å lese denne artikkelen i Illustrert Vitenskap. Ikke i dette universet, men i parallelle universer som vi er avskåret fra å se – det sier en anerkjent kosmolog. Men ikke nok med det. Til sammen danner disse universene såkalte multiverser som kan eksistere på flere forskjellige nivåer.
Dioder erstatter glødelampene
IV nr. 1/2001 s. 48-49.
Avløseren for glødelampen er nå på vei – små lysdioder som kan holde i årtier, og som bruker svært lite energi. Lysdiodene utvikler ikke varme og kan lett bygges inn
overalt i våre omgivelser. Det åpner helt nye muligheter for å designe med lys.-
To steder
IV nr. 1/2006 s. 52-56.
Lyspartikler kan være flere steder på en gang. Atomer også. Ja, selv molekyler kan det. Men store ting som mennesker kan ikke det. Verken Bohr eller Einstein hadde noen ordentlig forklaring. Men den britiske matematikeren sir Roger Penrose tror nå han har funnet den.
- Side 1 av 6Neste
Nye metoder mot Vestens største morder
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
