Den lille steinplaneten Pluto er solsystemets fjerneste, men den går i en langstrakt ellipseformet bane slik at Pluto av og til er nærmere Solen enn den nest fjerneste, gasskjempen Neptun. Det var for eksempel tilfellet i årene 1979–1999. Om en slik situasjon er det i astronomisk sjargong tillatt å si at planetenes baner krysser hverandre.
Formuleringen vekker assosiasjoner til en mulig planetkollisjon – en dommedagsbegivenhet i solsystemet. Men det er ingen gunn til å tenke slik, og selv om det skulle skje, ville vi ikke merke stort til det. Vi ville bare en times tid kunne se de to kolliderende planetene som et blendende, lyssterkt objekt på himmelen, omtrent som den kraftigste supernovaen menneskeheten noen gang har registrert.
Slik kunne det imidlertid bare gå hvis de to planetenes baner lå i samme plan i rommet, men det gjør de ikke. Den astronomiske språkbruken refererer i virkeligheten til de to banenes projeksjoner på et felles plan, vanligvis jordbanens. Romlig sett heller imidlertid banene i forhold til hverandre, og de tredimensjonale forholdene gir så god plass at planetene aldri kommer særlig nær hverandre – ikke engang så nær at det kan bli mulighet for en nestenkollisjon.
Strengt tatt er ingen av planetenes baner helt konstante, men endrer seg i løpet av milliarder av år. Men selv i dette tidsperspektivet er en kollisjon mellom Pluto og Neptun usannsynlig.
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Sjefredaktør gir sine anbefalinger om morsomme og tankevekkende videoer.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.