Kan vi overleve et supervulkanutbrudd?

Supervulkaner er en betegnelse på de aller kraftigste vulkanene. De kan spy ut mer enn 1000 km3 aske og har høyeste verdi, åtte, på den vulkanske eksplosivitetsindeksen VEI.

Supervulkanutbrudd er ytterst sjeldne og forekommer gjennomsnittlig bare én gang per 100 000 år. Et av de kraftigste utbruddene skjedde for 74 000 år siden da vulkanen Toba på Sumatra eksploderte og spydde ut cirka 2500 km3 aske.

En klassisk vulkan har kjegleform dannet av bl.a. lava. Magmaen er tynn, noe som gir hyppige, men også svakere utbrudd. Supervulkaner er bare kratre. En lurende supervulkan ligger ofte skjult under en kratersjø. Magmaen i den er tykk. Det gir få, men svært kraftige utbrudd.

Et annet eksempel på supervulkan er den under Yellowstone National Park i USA, som har utbrudd med rundt 700 000 års mellomrom – sist for 640 000 år siden.

Geologene er enige om at et supervulkanutbrudd vil få ødeleggende følger for mennesket. Et område på størrelse med USA vil enten bli direkte ødelagt av eksplosjonen eller gjort ubeboelig av askenedfallet. De enorme mengdene aske og gass i atmosfæren vil samtidig skjerme for sollyset, avkjøle Jorden og skape en vulkansk vinter.

Hvis vulkanen under Yellowstone National Park får utbrudd, vil et område på størrelse med USA bli ubeboelig på grunn av eksplosjonen og askenedfallet.

Tobas utbrudd forårsaket et globalt temperaturfall på 3–5 °C, og noen forskere mener at vi nesten døde ut, og at bare noen få tusen individer overlevde.