Forskerne har lenge drøftet hvorvidt fisker kan føle smerte og dermed indirekte om de kan ha andre følelser.
Fiskene er generelt sett godt utstyrt med sanser som kan informere om fysiske og kjemiske forhold i omgivelsene. Som hos oss har de sanser for syn, hørsel, lukt og smak. I tillegg har de sanser som er oss totalt ukjente, som en sidelinje ned langs kroppen, som kan registrere bevegelser i vannet, og sanser som kan fange opp elektriske strømmer.
Men mange sanser er ikke nok til at man kan si at fisk har følelser. For eksempel kan bakterier også registrere skadelige stoffer i omgivelsene og forflytte seg bort fra dem – men de færreste vil likevel mistenke bakterier for å ha et følelsesliv. De mangler jo dessuten nervesystem.
De fleste fiskeartene har en hjerne som utgjør mindre enn én prosent av kroppsvekten, hos mennesket utgjør den cirka 2,3 prosent. Noen arter har større hjerner, f.eks. Gnathonemus petersii som har en hjerne på 3,1 prosent. I akvarier viser arten flere tegn på intelligens og har en atferd som noen biologer kaller lystbetont lek.
Den kan minne om atferden hos fisker som ser ut til å like å bli klødd på magen. Man bør likevel være varsom med å tillegge fiskene menneskelige følelser, for evolusjonært befinner de seg langt unna oss.
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Sjefredaktør gir sine anbefalinger om morsomme og tankevekkende videoer.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.