Livets utvikling

Side 1 av 4Neste
Celler belyser livets oppstandelse

30.01.2012.

Et gjennombrudd innenfor forskning i kunstige celler kan bidra til å forklare hvordan livet oppsto på Jorden.

Les mer
Slik måler man fjellets høyde

Teknikkene for høydemåling har utviklet seg gjennom mange tusen år. Nå gjør vi det med én centimeters nøyaktighet.

Les mer
Bakterier bygger tårn under isen

02.10.2011.

Amerikanske forskere har funnet uvanlige livsformer på bunnen av en ferskvannssjø i Antarktis

Les mer
Vi er verdens mest nysgjerrige pattedyr

IV nr. 13/2011 s. 58-61.

Arten Homo sapiens har vært stort sett overalt, og med en befolkning på syv milliarder spredt ut over det meste av Jorden, er vi det mest vellykkede pattedyret gjennom tidene.
Suksessen kom som et resultat av vår aldri hvilende nysgjerrighet, og kanskje var det mennesker med det vi i dag kaller ADHD som gikk i bresjen i jakten på eventyr.

Les mer
Lucy var verdens første slakter

13.12.2010.

Nye funn viser at menneskets stamfedre brukte redskaper allerede for 3,4 millioner år siden – eller 800 000 år tidligere enn hittil antatt.

Les mer
Alger får livet til å gjenoppstå

12.04.2010.

Britiske forskere har funnet ut hvordan livet forbausende raskt vendte tilbake etter et voldsomt meteornedslag for millioner av år siden.

Les mer
Ekstremenes verden

IV nr. 12/2007 s. 50-53.

Kulden og den skjeve fordelingen av sollys gjør Nord- og Sydpolen til steder som ikke ligner noe annet sted på Jorden. Der finner vi klodens største iskapper og mest ekstreme vær, men også fantastiske lysfenomener og spor etter det eldste liv som har eksistert.

Les mer
Batterienes fødested

IV nr. 2/2011 s. 70-73.

Rett under overflaten på Sør-Amerikas store
saltsletter ligger verdens største forekomster av
litium. Det letteste av alle metaller er suverent
til batterier, og derfor øker etterspørselen raskt.
Det har ført til et litiumrush, der tre land i
Sør-Amerika kjeppes om å utvide produksjonen.

Les mer
Skjørtejeger finner menneskehetens vugge

IV nr. 8/2001 s. 69-72.

Louis og Mary Leakey arbeider i kamp mot klokken. Pengene er
i ferd med å ta slutt, og kreditorene vil se resultater i form av fossiler. Men plutselig snur lykken seg: Mary ser noe som stikker opp av jorden ...

Les mer
Dyr på avveier

IV nr. 12/2002 s. 58-61.

Krabber som klatrer. Ekorn som flyr. Og fugler som dykker. Naturen pleier å slå hardt ned på dyr som beveger seg ut av sitt rette element. Men i noen få tilfeller har det lykkes for enkelte halsstarrige utbrytere å klare seg.

Les mer
Iguan utfordrer evolusjonsteorien

IV nr. 1/2004 s. 16.

Les mer
Mennesket og sjimpansen hadde en langvarig skilsmisse

IV nr. 1/2007 s. 38-45.

Mennesket og sjimpansen er i dag to atskilte arter, men det har ikke alltid vært slik. Funnet av en fossil sjimpansetann på savannen i Afrika og studier av sjimpansens genom har avslørt at vi lenge fortsatte å blande gener. Atskillelsen fant først sted da den lille forskjellen mellom oss ble for stor.

Les mer
Våre forfedre var jaget vilt

IV nr. 1/2003 s. 66-67.

Det sto menneskekjøtt på menyen når fortidens rovdyr gikk på jakt. Det viser nye analyser av fossile rovdyrtenner. Menneskets periode som byttedyr kan kanskje både forklare våre fobier og hvorfor vi utviklet språk, redskaper og sosiale evner.

Les mer
Nye arter oppstår for øynene på oss

IV nr. 2/2001 s. 36-39.

Siden Darwin har det vært god latin at artenes utvikling er en prosess som skrider frem over hundretusenvis av år. Men nå er det mye som tyder på at dyrene faktisk utvikler seg brått og fort når en krise tvinger dem til det.

Les mer
Tannløst apemenneske fikk hjelp av vennene

IV nr. 3/2002 s. 18.

Les mer
Uten oksygenet - ingen evolusjon

IV nr. 3/2009 s. 44-51.

Hva er drivkraften bak evolusjonens voldsomme byks fremover fra den gangen livet oppsto på Jorden for 3,8 milliarder år siden og frem til nå? Dramatiske asteroidekollisjoner, enorme vulkanutbrudd og voldsomme klimasvingninger har så absolutt preget livets utvikling, men et imponerende paleogeologisk detektivarbeid legger nå for dagen at en langt mer ydmyk deltager – det lille, men livgivende molekylet O₂ – har hatt hovedrollen.
I Jordens barndom for 4,5 milliarder år siden var det verken oksygen i havet eller atmosfæren. Knapt to milliarder år senere ga fotosyntetiske cyanobakterier oksygen til atmosfæren, og kort tid etter oppsto vårt egentlige opphav – de flercellede algene. Deretter gikk evolusjonen på tomgang inntil for cirka en halv milliard år siden, da alle verdens hav endelig ble mettet til bunns av oksygen. Da oppsto de første store og komplekse dyrene. Oksygen var også forutsetningen for at dyrelivet noen millioner år senere eksploderte i en veritabel flom av avanserte arter. Helt siden da har oksygenet og evolusjonen gått hånd i hånd. Alle de høyt utviklede livsformene som i dag lever og ånder på Jorden, kan faktisk dypest sett takke oksygenmolekylet og urtidens bakterier for at de er til.

Les mer
Darwin utgir sin evolusjonsteori

IV nr. 3/2001 s. 69-72.

I 1831 får den 22 år gamle Charles Darwin en stilling på skipet
Beagle, som skal seile jorden rundt. Allerede på reisen begynner evolusjonsteorien å surre rundt i hodet på ham. Men først 28 år senere utgir Darwin en bok om
sine teorier, og verden blir aldri mer
den samme ...

Les mer
70 000 år gamle håndverkere kunne sitt fag

IV nr. 5/2002 s. 20.

Les mer
Kampen om plassen

IV nr. 5/2001 s. 34-43.

Hver time øker jordens befolkning med nesten 10 000 mennesker. Med dette tempoet er vi dobbelt så mange om 50 år – langt flere enn jorden kan brødfø. Hvis utviklingen skal bremses, er det bare én vei å gå: mer makt til kvinnene.

Les mer
På sporet av alle dyrs forfader

IV nr. 5/2006 s. 44-47.

Funnet av et urgammelt fossil i Kina bringer overraskende nyheter om de komplekse dyrenes tidlige utvikling. Ikke bare er fossilet 50 millioner år eldre enn de fleste flercellede fossilene man til nå har funnet – fossilet viser også at de indre organene ikke er utviklet i takt med dyrenes størrelse.

Les mer
Side 1 av 4Neste