Levesteder

Side 1 av 27Neste
Se bildene: Afrika by night

16.01.2012.

Når mørket senker seg over den afrikanske savannen, våkner dyrene til liv. Se de fascinerende bildene av Afrikas nattlige dyreliv.

Les mer
Se bildene: Havets hemmeligheter

28.11.2011.

2700 forskere fra 80 land har de siste ti årene samlet alt vi vet om dyrelivet i havet. De har oppdaget tusenvis av nye arter.

Les mer
nytt økosystem på rekordtid

IV nr. 15/2011 s. 72-77.

Tidlig på 1800-tallet trengte den britiske marinen en ny base i Atlanterhavet.
Øya Ascension lå perfekt til, men var en gold verden uegnet for bosetting.
Botanikeren Joseph D. Hooker løste problemet – kanskje inspirert av sin gode venn Charles Darwin – ved å importere planter fra hele kloden og
på rekordtid skape en velfungerende, frodig miniverden.

Les mer
Geniale hjerner i miniformat

IV nr. 14/2011 s. 46-51.

Størrelse er ikke alt. Og slett ikke når det gjelder hjerner. Insekter kan finne hjem over tusenvis av kilometer, se UV-lys, gjenkjenne hverandre, skille mellom symmetriske og asymmetriske figurer, telle og bygge komplekse samfunn med deling av informasjon,
daglig renhold, klimakontroll, gartnerier, spiskamre, gravsteder,
slaver, kriger og nesten demokratiske beslutningsprosesser.
Alt med en hjerne som bare er som et knappenålshode.

Les mer
Snåle havdyr påvist

28.07.2011.

Fisk som går og kjøttetende svamp funnet utenfor Indonesia-kysten.

Les mer
SMÅKRYP PÅ MENYEN

IV nr. 11/2011 s. 46-51.

Kravlende småkryp får snart samme status som storfe
og kyllinger. Flere forskningssentre rundt om i verden,
f.eks. INBio i Costa Rica, driver i dag oppdrett av insekter til spising. Insekter er nemlig en mer effektiv og mer
klimavennlig næringskilde enn tradisjonelle husdyr.

Les mer
Bruk musen: Korallrev i tall

14.06.2011.

Korallrev er havbunnens storbyer. De er hjemsted for 2500 koralldyrarter og mange fiskearter.

Les mer
modne mødre

IV nr. 9/2011 s. 48-49.

Stadig flere kvinner planlegger å få barn i sen alder, men biologien gjør det ofte vanskelig. Nå har forskere oppdaget at en rundorm har mye til felles med kvinner når det
gjelder fertilitet. Dette kan kanskje hjelpe barnløse.

Les mer
Korallrev i tall

17.05.2011.

Korallrev er havbunnens storbyer. De er hjemsted for 2500 arter koralldyr og mange av verdens fiskearter.

Les mer
Livet i havet gjør raskt comeback

26.04.2011.

Undersjøiske vulkanutbrudd kan ødelegge alt liv på havbunnen. Men etter få måneder er det liv igjen.

Les mer
Stillehavet i tall

17.11.2010.

Visste du at Stillehavet er større enn alle kontinentene til sammen?

Les mer
Slik teller vi dyrene

IV nr. 18/2009 s. 50-51.

Selv om vi i dag har inngående kunnskaper
om mange dyrs privatliv, vet vi nesten
aldri noe så enkelt som hvor mange de er.
I virkeligheten er forskerne bare sjelden
interessert i de nøyaktige verdensbestandene
av en art. Ofte studerer de delbestander
i et bestemt område for å se om det skjer
endringer fra år til år. Og metodene
som blir brukt, kan variere fra art til art.

Les mer
Delfiner på skogstur

IV nr. 16/2010 s. 30-37.

Elvedelfinen i Amazonas er verdens eneste skoglevende hval.
Når regntiden setter inn, og elvene går over sine bredder,
søker delfinen inn blant trærne for å utvide jaktområdet.

Les mer
Regnskogens hemmelighet

IV nr. 15/2010 s. 30-37.

De aller fleste av Jordens millioner av arter lever i tropene. Ingen vet hvorfor
det myldrer frem med mye mer liv der enn på resten av kloden, men biologene vil
gjøre alt for å finne svaret. Derfor gransker de nå trærne i 40 av verdens skoger.

Les mer
HAIEN jager med supersanser

IV nr. 14/2010 s. 54-59.

I mange hundre år har haien vært kjent og fryktet som en av havets mest effektive jegere.
Imidlertid har ny forskning nå forandret det gamle inntrykket av haien som impulsiv drapsmaskin.
Haien planlegger jakten og tar i bruk en komplisert elektrisk sans når den søker ut et bytte.

Les mer
Stillehavets laboratorium

IV nr. 13/2010 s. 28-33.

I øyriket Palau har ufattelige mengder av maneter forvandlet fem saltvannssjøer til et levende laboratorium. Der har biologer
tilgang til lukkede økosystemer og mulighet til å utføre forsøk som er uhyre vanskelige å utføre i åpent hav. De siste manetundersøkelsene tyder på at små dyrs bevegelser i verdens hav
bidrar hver dag til å redusere
den globale oppvarmingen.

Les mer
Havoteren er for kresen til å overleve

IV nr. 11/2010 s. 66-71.

Havoterne har sære spisevaner. Det oppdaget noen biologer som studerte dyrene i en årrekke: I perioder med lite mat innskrenker havoterne en ellers svært
variert meny til å omfatte bare ett bestemt byttedyr
per individ. Atferden kan virke klok på kort sikt. Men
på lengre sikt kan den gi feilernæring og sykdommer som svekker dyrene så mye at de til slutt dør ut.

Les mer
juks og bedrag

IV nr. 10/2010 s. 34-39.

Mer sex, et ekstra måltid eller gratis barnepass. Gode grunner er det nok av når dyr og planter bedrar artsfellen, narrer rivalen eller bløffer byttet. For mange
av dem er juksemakeriet et spørsmål om liv og død. Og alle triksene – fra falske angstskrik via duftende lokkemat til livaktig skuespill – er derfor også tillatt
når naturens mest drevne bedragere jukser seg til ekstragoder.

Les mer
En ny verden

IV nr. 9/2010 s. 38-43.

Med like store deler entusiasme og teknisk innsikt kastet
Jacques Cousteau seg som ung mann over det som skulle bli livsverket: å gi både leg og lærd et innblikk i mangfoldet av liv i havet. At prosjektet lyktes på en fremragende måte, skyldes både en rekke banebrytende oppfinnelser og en unik evne
til å formidle det han observerte gjennom dykkerbrillene.

Les mer
Ville dromedarer

IV nr. 9/2010 s. 22-27.

En million ville dromedarer
skaper så stort kaos og
ødeleggelse i den australske outbacken at regjeringen
nå har satt av 95 millioner
kroner til å redusere
bestanden. Det skjer ved å skyte dyrene fra helikopter. Men spørsmålet er om det
er nok. For selv om verdens største ville bestand blir
redusert med 80 000 hvert år, tilsvarer det bare den
naturlige tilveksten.

Les mer
Side 1 av 27Neste