Neandertalkvinnene tålte harde fødsler

Selv om neandertalernes anatomi var forskjellig fra det moderne menneskets, var fødselen minst like hard for kvinnene. Det viser en virtuell rekonstruksjon fra sveitsiske forskere ved det antropologiske fakultetet ved universitetet i Zürich.
Rekonstruksjonen ble gjort med utgangspunkt i et neandertalbekken som ble funnet i Israel i 1930-årene, samt skjelettet av et neandertalspedbarn. Barnet døde fra en til to uker etter fødselen for cirka 40 000 år siden og ble gravd ut i 141 deler i en hule på Krim.
Forskerne ”monterte” skjelettet med en datamaskin og fant ut at fortidsbarnet hadde en hjerne med et volum på cirka 400 kubikkcentimeter ved fødselen – omtrent like stor som på et spedbarn av i dag. Til gjengjeld var ansiktet og benbygningen mer robust enn hos nålevende barn. Sammenlignet med formen på bekkenet betyr det at neandertalkvinnene sannsynligvis led under mer smertefulle forløsninger enn moderne kvinner gjør.
”Fødselen var på grensen av det mulige, og fosteret måtte snu seg for i det hele tatt å kunne passere gjennom fødselskanalen,” har professor Christoph Zollikofer forklart.
De sveitsiske forskerne fant også ut at et neandertalbarns hjerne vokste raskere enn hos oss, og at veksten var på sitt kraftigste i de første leveårene. Det satte store krav til morsmelkens næringsinnhold og betydde at moren måtte ta til seg mange kalorier. Den energiintensive oppfostringen var trolig en påkjenning for mødrene, og derfor gikk det sannsynligvis lengre tid mellom hver fødsel. Det kan kanskje forklare hvorfor neandertalerne ble utkon-kurrert av det moderne mennesket og døde ut og forsvant for omkring 30 000 år siden.