Homo erectus løp seg til suksess

Lange ben ga menneskeartene et forsprang i jakten på åtsler

Menneskene er ikke hurtigløpere – til gjengjeld er vi fantastisk flinke til å løpe i lang tid. Når det gjelder utholdenhet, kan vi løpe i lengre tid enn de fleste dyr, og det var kanskje denne evnen som satte fortidsmennesket i stand til å utvikle seg til den moderne arten homo sapiens, mener forskere ved Utah- og Harvard-universitetene i USA.
I tidsskriftet Nature forklarer forskerne hvordan vår forfader Homo erectus for to millioner år siden begynte å utvikle lengre ben, kortere armer og lavere skuldrer. Endringene satte Homo erectus i stand til å løpe over lange strekninger. Med den nye evnen kunne de raskt komme vidt omkring og få tilgang til langt flere åtsler, fordi de nå kunne komme fortere frem enn andre åtseletere på savannen, for eksempel hyenen. Flere åtsler betydde også tilgang til flere proteiner og fettstoffer og dermed nok brensel til å utvikle en større hjerne. Forskerne sammenlignet dyrs og menneskers evne til utholdenhetsløp og oppdaget at menneskekroppens evne avhenger av en rekke anatomiske trekk, som dyrene ikke har – ikke engang andre primater. Blant annet er mennesket utstyrt med et særlig elastisk leddbånd i nakken, noe som hindrer at hodet gynger frem og tilbake under løp. Mennesket har også spesielt sterke sener i bena, og de fungerer som fjærer: Senene lagrer halvparten av energien fra et skritt og frigir den ved neste skritt, slik at løperen sparer energi. Først da mennesket begynte å bruke jaktredskaper og kunne skaffe seg proteiner og fettstoffer fra andre ting enn åtsler, ble evnen til utholdenhetsløp mindre viktig.