Forandringer i klimaet utryddet mammuten

Ullhåret mammut beitet på slettene i Nord-Amerika i en mye lengre periode enn hittil antatt. Dette blir avslørt av molekyler av arvemateriale (DNA) som har ligget bevart i permafrosten i Alaska.

Dermed er det pustet liv i en over 100 år gammel strid om hvorfor mammutene og en rekke andre store dyr døde ut omtrent på den tiden da istiden sluttet. I løpet av en forholdsvis kort periode forsvant hele to tredeler av de store pattedyrene i Nord- og Sør-Amerika, blant dem kjempedovendyret, sabelkatten og ullhåret neshorn.

Til nå har de fleste ment at mennesket var årsaken. De tidligste sporene etter mennesker i Nord-Amerika (Clovis-kulturen) er cirka 14 000 år gamle, og bare 1000 år senere fant man ikke flere benrester etter mammut. Det passer bra med at mennesket skulle ha utryddet mammuten.

Men dagens DNA-metoder er ikke avhengig av tenner eller benrester. DNA kan også finnes i rester av urin og avføring, og nettopp det har en gruppe forskere ledet av professor Eske Willerslev ved Københavns Universitet gjort. I små jordprøver fra utmarken i Alaska påviste de mammut-DNA som viser at dyrene eksisterte i ytterligere 2600 år i forhold til det man før har trodd. Hypotesene om menneskets jakt eller plutselige naturkatastrofer kan følgelig legges på hyllen for godt.

Det som gjenstår, er klimaendringene. Mammutene var åpenbart ikke i stand til å omstille seg til de raske væromslagene som kom samtidig med at istiden tok slutt.