Sykdom & behandling

Side 1 av 35Neste
Personlig gentest blir allemannseie

26.12.2011.

Det første menneskelige genomprosjekt ble lansert i 1990. I 2010 fikk spesielt utvalgte ta en genomtest. Allerede I 2025 vil genomtesting være allemannseie.

Les mer
Forsker fikk sannheten om sykdomsrisiko

26.12.2011.

I 2009 var bioingeniøren Stephen Quake ved Stanford University i USA en av de første til å kartlegge genomet sitt. Det viste risiko for alvorlige sykdommer.

Les mer
Gentest knekket gåte om tvillingsykdom

26.12.2011.

En komplett kartlegging av Alexis og Noahs genom avslørte en skadelig mutasjon. Gentesten ble tvillingenes redning.

Les mer
LES: Hva må arbeidsgiveren vite?

26.12.2011.

Er du klar til å informere arbeidsgiver og forsikringsselskap om ditt eget genom og risiko for å utvikle sykdommen Huntingtons chorea?

Les mer
LES: Vil du få testet barnet du venter?

26.12.2011.

>strong>DILEMMA 4 Genomanalyser kan si noe om fostres risiko for å utvikle sykdommer. Det har skapt bekymring om en rutsjebane mot designbabyer.

Les mer
LES: Vil du avsløre risikoen for din partner?

26.12.2011.

Er du klar til å fortelle din kommende partner at du har risiko for å utvikle en alvorlig sykdom? Du risikerer at hun/han går fra deg.

Les mer
LES: Vil du fortelle søsken om syke gener?

26.12.2011.

Hvis du får vite at du er genetisk disponert for en alvorlig sykdom – ville du delt informasjonen med din bror eller søster, som deler mange av de samme genene?

Les mer
Gener: Hva tør DU vite om deg selv?

26.12.2011.

Får du diabetes? Blir du rammet av alzheimer når du blir eldre? Inneholder genene dine sykdommer? Nå kan du få informasjonen som ligger i genene. Hvis du tør?

Les mer
Løpetrening hindrer tidlig aldring

19.12.2011.

Forsøk med mus har vist at utholdenhetstrening kan forhindre tidlig død hos mus med spesielle mutasjoner i DNA.

Les mer
LES: Vil DU vite om du blir alvorlig syk?

18.12.2011.

Er du klar til å få kartlagt genomet og få sannheten om helsen din i fremtiden? Og visshet om sykdommer som med sikkerhet vil ramme deg uten å kunne behandles?

Les mer
Forskere programmerer bort tinnitus

12.12.2011.

Høresenteret kan omprogrammeres slik at den plagsomme lyden fra tinnitus blir borte

Les mer
Opererte blinde skal lære å se

29.11.2011.

Forsøk viser at synssansen ikke kan kjenne forskjell på former selv om følesansen kan.

Les mer
Molekyl gjør det sunt å drikke litt

15.10.2011.

Alkohol påvirker signalmolekylet Notch og har dermed forebyggende effekt på hjerte-karsykdommer.

Les mer
Forskerne gjør gamle mus unge igjen

10.10.2011.

Mus eldes raskt, men forskere kan nå styre kroppens aldringsprosesser og gjøre dem unge igjen.

Les mer
unge igjen

IV nr. 15/2011 s. 42-43.

Ved å påvirke kromosomenes ytterste ender, telomerene, kan forskerne nå styre kroppens
aldringsprosesser: Mus eldes raskt, men en foryngelseskur gjør dem unge og vitale igjen.

Les mer
Blod livets eliksir

IV nr. 13/2011 s. 30-37.

Blodet er essensielt for kroppens overlevelse. Det forsyner ikke bare
cellene med oksygen og næringsstoffer og sørger for at de blir kvitt
avfallsstoffene. Det sikrer også at vi kan kjempe mot kroppens fiender
og holde temperaturen konstant. Derfor er kraftige blødninger
livstruende, og det har gjort behovet for donorblod så stort at forskerne arbeider intenst med å utvikle kunstig blod. Men blodet har også
andre medisinske perspektiver, for det inneholder verdifulle stoffer og
stamceller, som bl.a. kan brukes til å kurere diabetes og hjerneskader.

Les mer
Radiobølger kan senke blodtrykket

29.08.2011.

En effektiv kur mot for høyt blodtrykk innebærer å la radiobølger ødelegge nerver like ved nyrene.

Les mer
Kreft er en moderne sykdom

IV nr. 12/2011 s. 44-47.

Kreft rammer over en firedel av befolkningen og tar livet av hver åttende.
Men studier av mumier og fossile benrester tyder på at sykdommen var svært sjelden i oldtiden. Det har ført til en teori om at kreft er eGorm Palmgrent moderne fenomen som oppstår i kjølvannet av forurensning, dårlig kosthold og for lite mosjon.

Les mer
Kreftfrie kortvokste

02.08.2011.

Kortvoksthet ser ut til å verne mot kreft og diabetes, viser ny forskning. På 22 år døde ikke en eneste av 152 kortvokste av kreft.

Les mer
Hoppende gener

IV nr. 11/2011 s. 58-63.

DNA er mye mer villig til å endre seg enn man umiddelbart skulle tro.
Hoppende gener sørger for å blande arvemassen og kombinere den på nye måter, som både kan være til nytte og til skade. Genene kalles transposoner, og de utgjør halvparten av hele arvemassen. Men kroppen gir dem ikke bare fritt spillerom.

Les mer
Side 1 av 35Neste