utvikling

Bedre hjerner ga et kreativt Big Bang

IV nr. 12/2003 s. 34-39.

For 40 000 år siden skjedde det noe. Nesten fra dag til dag begynte menneskene å lage malerier, utforme smykker og skape figurer. Takket være en genetisk feil i hjernen var kreativiteten født, og med den det moderne mennesket.

Les mer
Den røde planeten blir grønn

IV nr. 9/2005 s. 36-39.

I dag er Mars en gold og ugjestmild klode. Men forskere ved bl.a. NASA
har en plan for hvordan naboplaneten vår kan bli grønn og frodig. Hvis prosjektet realiseres, kan de første nybyggerne flytte til Mars om 100 000 år.

Les mer
De ti største sprangene

IV nr. 12/2006 s. 42-51.

Menneskerasens oppfinnsomhet har gjort oss til planetens mest fremgangsrike art. Dinosaurene dominerte Jorden i 100 millioner år uten å endre noe særlig, men på noen hundre tusen år har mennesket gått fra å være primitive apemennesker til å herske over hele Jorden og være på vei ut i rommet. En fantastisk teknologisk revolusjon har vært en løpende prosess og pågår fortsatt. Men av og til har mennesket gjort spesielt viktige oppfinnelser som har gitt rom for at vi kan bli enda flere.

Les mer
Mennesket versjon 2.0

IV nr. 14/2006 s. 64-67.

En enestående utvikling har gjort mennesket til hersker over Jorden. Men evolusjonen er slett ikke ferdig med oss, og blant annet kan vi se frem til nye mentale evner. Samtidig har vi for første gang muligheten til å styre utviklingen selv og for eksempel lage våre egne organer.

Les mer
Ny forskning kan redde den gåtefulle ålen

IV nr. 8/2008 s. 40-43.

Villålstammen er truet av utryddelse over store deler av Europa, men hjelpen er kanskje nær. Danske forskere har nemlig som de første i verden klart å få åleyngelen til å overleve i fangenskap. Nøkkelen til suksessen er nyutviklet mat til ålemødrene.

Les mer