ubåt

  • Eventyrer vil til bunns i alle verdens hav

    13.09.2011.

    Richard Branson vil ned i verdens fem mest utilgjengelige dyphavsgroper i spesialdesignet ubåt

  • En hval av metall svømmer dypt

    IV nr. 14/2011 s. 32-33.

    Elastisk stål gjør at ubåter kan gå ned til 300 meters dyp

  • Hvordan sikrer man ren luft i ubåter?

    01.03.2011.

    Oksygennivået må holdes oppe i en ubåt med ganske liten plass

  • Fjernstyrt ubåt nådde bunnen

    18.12.2009.

    Superubåt er forskernes nye redskap i utforskningen av havets dypeste steder

  • Dødens ubåt vender hjem

    IV nr. 1/2001 s. 38-41.

    Etter 137 år på havbunnen er ubåten H.L. Hunley nå blitt hevet. Under den amerikanske borgerkrigen senket den Nordstatenes krigsskip USS Housatonic i en hektisk trefning. Dermed ble H.L. Hunley den første ubåten i historien som utførte et vellykket angrep. Men på vei hjem til Charleston sank ubåten på mystisk vis.

  • Tysklands Titanic

    IV nr. 6/2003 s. 56-63.

    3,5 millioner tyskere var i januar 1945 på vill flukt fra russerne. Flere tusen av dem trakk et lettelsens sukk da de nådde om bord
    i den tidligere luksusdamperen Wilhelm Gustloff. Men en russisk ubåt senket skipet i den kalde Østersjøen. 9343 mistet livet – 8000 av dem kvinner og barn.

  • Roboter erobrer dypet

    IV nr. 1/2002 s. 38-45.

    Over 70 prosent av kloden er
    dekket av vann – og vi har bare
    så vidt begynt å utforske denne
    gåtefulle verdenen. Men nå kommer maskinene til hjelp. Antallet undervannsfartøyer har eksplodert, og de første robotene med kunstig intelligens har allerede vært på sin første vitenskapelige ekspedisjon.

  • Robotene inntar slagmarken

    IV nr. 2/2000 s. 22-27.

    Robotene har allerede vist sin verdi som spioner i krig. Nå er det planer om å utstyre robotene med våpen. Førerløse fly skal angripe mål på bakken mens selvstyrende ubåter kan snike seg usett frem.
    Snart blir fotsoldatene erstattet med hardføre insektvesener som
    skyter med mikrobølger.

  • Superubåten blir raskere enn et fly

    IV nr. 2/2001 s. 40-41.

    Takket være et gammelt, men nokså ukjent fysisk fenomen kan fremtidens ubåter seile raskere enn de raskeste jagerflyene. Fenomenet kalles supercavitation og setter ubåtene i stand til å skyte gjennom vannet nesten uten friksjon. Teknikken stiller imidlertid enorme krav til ubåtens
    konstruksjon, og hvis noe går galt underveis, er katastrofen et faktum.

  • Tysk ubåt truer livet i Nordsjøen

    IV nr. 2/2007 s. 52-55.

    I nesten 60 år har en tysk ubåt, full av kvikksølv, ligget glemt på havets bunn utenfor norskekysten. Men takket være en tysk ingeniør arbeider myndighetene nå om kapp med tiden for å finne en
    løsning før ubåtens giftige last blir spredd i havmiljøet.

  • Ubåt redder druknet skog

    IV nr. 8/2005 s. 64-67.

    Rundt om i verden står millioner av trestammer av fineste kvalitet under vann. I mange år har dette
    kjempemessige råvarelageret vært utilgjengelig, men med ny teknologi lar det seg nå gjøre å hente
    tømmeret opp til overflaten. En fjernstyrt ubåt gir lett, rask og sikker tilgang til den sunkne skatten.

  • Spionfly tar av fra atomubåt

    IV nr. 16/2006 s. 40-43.

    Skunk Works, en helt spesiell flyfabrikk,
    utvikler nå en ny
    flytype. I likhet med
    andre førerløse spionfly kan Cormorant fly ubemerket inn over fiendtlig område, men flyet har et enda mer å by på. Cormorants oppdrag starter ikke på en flystripe på bakken, men i missilsiloen i en atomubåt som ligger 50 meter under havflaten.

  • 100 års krig under overflaten

    IV nr. 16/2005 s. 50-57.

    Helt siden 1905 har ubåten hatt en eksplosiv teknologisk utvikling. Den har flere ganger spilt skiftende roller som jeger og bytte, men i dag er det ikke lenger noen tvil – ubåten er herskeren på havet.

  • Ny og usynlig ubåt

    IV nr. 17/2003 s. 50-51.

    En ny ubåt avgir verken støy, varme eller luftbobler.
    Og den kan holde seg neddykket i ukevis. U 31 lever derfor mer enn noen av sine forgjengere opp til enhver ubåts viktigste oppgave: å kunne operere i det skjulte.

  • Cousteaus trojanske hai

    IV nr. 18/2005 s. 20-21.

Nye metoder mot Vestens største morder

Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.

Få et gratis prøvenummer

Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Blogg: Video om vitenskap

Sjefredaktør gir sine anbefalinger om morsomme og tankevekkende videoer.

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Gallup