svart hull

Side 1 av 2Neste
Galakser og svarte hull vokser i takt

01.02.2012.

Målinger fra røntgenteleskopet Chandra oppklarer astronomisk gåte.

Les mer
Hvor kom tanken om svarte hull fra?

27.11.2011.

Svarte hull ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men ble tatt opp igjen først med Einsteins relativitetsteori.

Les mer
Astronomer oppdager ring av svarte hull

30.06.2011.

Ni svarte hull er blitt oppdaget av det amerikanske røntgenteleskopet Chandra.

Les mer
Hva er et hvitt hull?

12.05.2010.

Mens et svart hull sluker materie, sender et hvitt hull materie ut i universet.

Les mer
Satellitter skal måle universets skjulte krefter

25.02.2010.

Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny og avansert teknikk.

Les mer
Fremmede stjerner

IV nr. 13/2010 s. 20-27.

Det er romforskernes ypperste drøm å besøke fremmede stjerner. Men avstanden selv til vår nærmeste nabostjerne er så enorm at en reise dit kan synes umulig. Forskerne har likevel ikke gitt opp. De har grenseløse
visjoner på tegnebrettet, som at vi utnytter de svarte hullene og bruker mørkt stoff som drivstoff for å nå frem til ukjente verdener.

Les mer
Universets skjulte krefter

IV nr. 4/2010 s. 68-71.

Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny
og avansert teknikk, og blir det vellykket, vil ESA og NASA om noen år sende opp hele tre satellitter som for første gang skal måle gravitasjonsbølgene som sendes ut av svarte hull og dobbeltstjerner.

Les mer
Stjerneflukt fra Melkeveien

IV nr. 2/2007 s. 36-37.

Astronomene har oppdaget noen stjerner som beveger seg bort fra Melkeveien med ufattelige hastigheter. Disse stjernene som flykter, kan gi oss ny kunnskap om de svarte hullene i sentrum av vår galakse, og vi kan også få ny viten om det mystiske mørke stoffet.

Les mer
Datamaskiner gir oss bilder av Universets ekstremer

IV nr. 3/2007 s. 32-39.

Enorme supernovaeksplosjoner,
gammaglimt fra fjerne galakser, stjerners voldsomme fødsel og de utrolige konsekvensene av kollisjon mellom to galakser eller to svarte hull. Det er noen av de mest ekstreme og mystiske begivenhetene i universet, og likevel kan selv våre største teleskoper og satellitter bare ane ettergløden av det hele. Derfor tyr astronomene nå til verdens største superdatamaskiner for å omskape teori og formler til animerte tredimensjonale simuleringer av eksplosjoner, kollapser og kollisjoner
i universet. I tillegg til å gi oss fantastiske flotte bilder hjelper datasimuleringene astronomene med å vurdere om teoriene virkelig holder mål.

Les mer
Melkeveiens svarte hull lyser

IV nr. 3/2001 s. 64-65.

Inne i galaksens sentrum bak tette skyer av gass og støv har ufattelig
mye masse klumpet seg sammen til et svart hull som er hele 2,6 millioner ganger så tungt som solen. Dette fremgår av helt nye bilder av sentret.

Les mer
Universets kraftsentre

IV nr. 5/2009 s. 62-69.

Av alle universets objekter er de svarte hullene de mest mystiske og ekstreme. Når tyngdekraften blir så sterk at den overvinner alle andre krefter og selv ikke lyset klarer å unnslippe, oppstår det fantastiske fenomener – blant anneten uhyre kraftig stråling fra omgivelsene rundt det svarte hullet.

Les mer
Kjempeteleskop på havets bunn

IV nr. 6/2009 s. 34-39.

Et par tusen meter under Middelhavets overflate har forskerne plassert 900 fotodetektorer. De kan fange opp de svake sporene etter nøytrinoer som når oss fra supernovaer og svarte hull i universet.

Les mer
De første stjernerne levde intenst og døde unge

IV nr. 6/2006 s. 60-65.

Nå har romteleskopet Spitzer observert lyset fra de første stjernene som lyste opp for 13,5 milliarder år siden. Det var giganter som bare levde i kort tid før de eksploderte som enorme supernovaer og la grunnlaget for universet slik vi kjenner det i dag.

Les mer
Hubble finner beviser for svarte hull

IV nr. 7/2001 s. 16.

Les mer
Det usynlig univers

IV nr. 7/2009 s. 54-61.

Et gigantisk radioteleskop skal se hvordan jordlignende planeter blir til, lytte etter
intelligent liv, lete etter gravitasjonsbølger og kartlegge universets utvikling bakover
til dannelsen av de første dverggalaksene.

Les mer
Melkeveien

IV nr. 7/2005 s. 56-61.

Svarte hull er ikke bare kosmiske dødsmaskiner som sluker alt de møter av stoff og lys. I en ny teori har de også skapt vår galakse. Utallige observasjoner støtter den nye teorien og avliver den gamle.

Les mer
Universets villeste partikler

IV nr. 9/2008 s. 28-33.

Fra tid til annen blir Jorden truffet av kosmiske stråler med så utrolig fart at en enkelt subatomær partikkel inneholder like mye energi som en tennisball etter en kraftig serve.
Nå viser de første dataene fra et nytt, stort observatorium i
Argentina at partiklene kan komme fra store svarte hull.

Les mer
Nedlagt solfanger avslører svarte hull

IV nr. 10/2002 s. 74-77.

Først i løpet av det siste tiåret har astronomene begynt å avdekke de svarte hullenes hemmeligheter. Ikke minst takket være Themis Gamma-observatoriet i de franske
Pyreneene, som er bygd på restene av en skrotet solfanger fra oljekrisen i 1970-årene.

Les mer
Naturens tidsmaskiner

IV nr. 11/2002 s. 32-37.

Drømmen om å reise i tiden kan muligens gå i oppfyllelse. Hvis det er som relativitetsteorien sier,
finnes det kanaler som forbinder nåtid, fortid og fremtid. Hittil har man ment at snarveiene er for små og flyktige til å fungere som tidsmaskiner. Men nå har en fysiker bevist at de såkalte ormehullene kan holde seg vidt åpne.

Les mer
Nå har vi funnet kilden til kosmisk stråling

IV nr. 14/2002 s. 30-31.

Under en reise med en luftballong i 1912 oppdaget fysikeren Victor Hess at Jorden hele tiden bombarderes av stråling fra rommet. Siden da har forskerne forsøkt å finne ut hvorfor, og nå har det endelig lykkes å oppspore strålingens forskjellige kilder.

Les mer
Side 1 av 2Neste