steinalderen
-
-
Steinkniver eldre enn steinalderen
15.02.2010.
En tidlig menneskeart hugde ut steinkniver for 500 000 år siden
-
Genial teknikk i steinalderen
IV nr. 1/2007 s. 60-65.
Dysser og jettestuer er eksempler på tidlig ingeniørkunst i Skandinavia. Gravene er tusen år eldre enn pyramidene i Egypt og vitner ennå om en imponerende byggteknisk innsikt. Først nylig fant arkeologene ut hvordan våre forfedre løftet de mange tonn tunge steinene.
De første europeerne var listige jegere
IV nr. 4/2000 s. 26-27.
Hittil har ikke forskerne hatt høye tanker om de første europeerne:
De var dumme og klarte så vidt å erobre en plass midt i næringskjeden. Men nå viser
utgravninger i England at for 500 000 år siden nedla jegere byttet etter en nøye oppsatt plan – muligens ved å finne opp talespråket.-
Steinalderens vinnere og tapere
IV nr. 4/2008 s. 46-51.
I mange tusen år bodde det et folk av sankere og jegere ved bredden av Bajkal i Sibir, som gravla sine døde på utvalgte steder langs innsjøens bredd. Men brått forsvant folket, og først etter nesten 800 år bosatte det seg på nytt mennesker i området. Forskere innen flere fagfelter prøver nå ut fra skjeletter og gravgaver å kartlegge de to folkenes liv og virke.
-
Hulemannen var astronom
IV nr. 11/2008 s. 22-27.
Alt for 16 000 år siden hadde våre forfedre dyp forståelse for astronomi, har noen forskere hevdet. Hulemaleriene av dyr i Lascaux i Frankrike symboliserer ifølge teorien stjernebildene, Solens og Månens ferd over himmelen i løpet av et år.
Nomader var de første arkitektene
IV nr. 13/2001 s. 48-51.
En 11 000 år gammel ruin er dukket opp av jorden i Tyrkia, og det har rokket ved en allment godtatt teori: Det var likevel ikke bønder som var verdens første arkitekter. Et fornemt utsmykket tempelkompleks er oppført av primitive jegere og samlere.
-
De første bøndene slapp driftene løs
IV nr. 15/2005 s. 42-43.
Funnet av noen 7200 år gamle figurer har satt fart i arkeologenes diskusjon om seksualmoralen i steinalderen. Kanskje vitner figurene om at det fant sted en seksuell revolusjon da våre forfedre droppet nomadelivet og ble bønder.
-
Den første storbyen ble formet i leire
IV nr. 15/2008 s. 64-69.
På en høyslette i Tyrkia ligger restene av verdens eldste by, Çatalhöyük, der opptil 10 000 innbyggere klumpet seg sammen i steinalderen for 8000 år siden. Arkeologene har bare avdekket rundt fem prosent av byen, men har likevel fått et enestående glimt inn i et fjernt, men tross alt forbløffende høyt sivilisert samfunn.
-
De ukontaktede
IV nr. 11/2006 s. 76-79.
Ennå bor det mennesker på Jorden som ikke vet noe om sivilisasjonen. En ny holdning går ut på å gi disse folkene lov til å være i fred. Men det er ikke lett, for skogbrukere og nybyggere er villige til å gjøre alt for å overta de ukontaktedes områder.
-
Versjon 1.0 ble foreldet for 10 000 år siden
IV nr. 12/2008 s. 24-27.
Nedturen startet da vi oppga jegerlivet og ble bønder. I dag er utgaven av oss selv håpløst foreldet i forhold til det livet vi lever. Kropp og sinn strever medå holde tritt med utviklingen og tilpasse seg et moderne liv.
-
Hvor er vi på vei?
IV nr. 12/2008 s. 84-87.
Menneskets fremtid ligger bokstavelig talt i egne hender. Livet til våre etterkommere avgjøres av hvilke beslutninger vi tar nå. Det finnes ingen andre å spørre, for intellektet vårt er helt uten sammenligning – i det minste her på Jorden.
-
Steinenes tause magi
IV nr. 13/2006 s. 26-31.
Hvem bygde det?
Hvordan ble det reist?
Hva skulle det brukes til? Reisen til Amerika
IV nr. 7/2000 s. 24-29.
Det amerikanske kontinentet ble befolket mye tidligere enn hittil antatt – av europeere, som
i primitive skinnbåter skal ha krysset den nordlige delen av Atlanterhavet. Slik lyder en av flere
nye teorier om hvordan mennesket for første gang nådde Amerika. DNA-analyser og funn av redskaper har nå satt store spørsmålstegn ved den tradisjonelle ideen om et jegerfolk, som for ca. 11 500 år siden skal ha vandret over Beringstredet fra Sibir.-
Våre forfedre åt alle de største
IV nr. 12/2005 s. 48-51.
Da den siste istiden tok slutt for 12 000 år siden, gikk det hardt ut over Amerikas store pattedyr. På kort tid døde de aller fleste artene ut – og ikke bare på grunn av klimaendringer. Stadig mer tyder på at ansvaret for dette ligger hos en ny fiende med en enorm appetitt: mennesket.
Nye metoder mot Vestens største morder
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
