Solen
- Side 1 av 2Neste
-
Hva er perlemorskyer?
05.02.2012.
Om vinteren har skyene nå og da alle regnbuens farger. Hva skyldes det?
-
Test hva du vet om Solen
15.07.2011.
Den gir varme og er helt uunnværlig for livet. Men hvor mye vet du egentlig om Solen?
-
Jordens 5 største gåter
IV nr. 7/2011 s. 18-23.
Jorden er den planeten vi kjenner best. Likevel er det mye vi ikke vet.
Ekstremt trykk og varme hindrer utforskning av Jordens indre, og evigheter
skiller oss fra det aller første liv. Men gåtene utgjør nøkkelen til forståelse
av kloden vår, og geologenes jakt på svar pågår med uforminsket styrke. -
Har Jorden en tvilling?
31.03.2011.
En gammel teori går ut på at det skjult bak Solen skulle finnes en tvillingklode til Jorden. Men holder denne teorien?
-
Hvordan får regnbuen den fint buede formen?
02.03.2011.
Regnbuens posisjon avhenger av hvor man selv står
-
Hvilken stjerne er den største?
18.02.2011.
Den hittil største stjernen som er sett, er mellom 1800 og 2100 ganger større enn Solen.
-
Hva er polarlys?
27.12.2010.
Polarlys er praktfullt, men hvordan blir det til, og finnes det på andre planeter?
-
Isvinter satte varmerekord
24.12.2010.
8. mars 2010: Mens europeere og amerikanere frøs, ble vinteren historisk varm på Grønland.
-
det er noe galt med Solen
IV nr. 1/2011 s. 18-23.
Ny forskning tyder på at Solen langt fra er så stabil
som vi har trodd. Antallet solflekker har vært nede i
en bølgedal, og kanskje vil de en tid forsvinne helt.
Tegn tyder på at ukjente prosesser er i gang i Solens
indre, og de kan ha stor betydning for Jordens klima. -
Vitamin D – nøkkelen til kroppens forsvar
27.09.2010.
En rekke oppdagelser viser at vitamin D er avgjørende for helsen. Nylig har forskere oppdaget at immunforsvaret trenger vitamin D for å bli aktivert.
-
Hvordan ble Solen dannet?
21.09.2010.
Solen skal være dannet av gass og støv. Hvordan henger det egentlig sammen?
-
Bruk musen: Solsystemet i tall
22.07.2010.
Visste du at temperaturen på Venus kan komme opp i 477 grader? Klikk deg gjennom mange flere tall på den interaktive tegningen av solsystemet.
-
Nå skal romsondene drives av solseil
11.04.2010.
The Planetary Society har tre typer soldrevne romsonder på tegnebrettet
-
Gåten om Solens varme korona løst
IV nr. 16/2009 s. 30-31.
Den hete koronaen over Solens kjølige overflate er som en varm gryte på en kald komfyr. Til nå har ikke forskerne kunnet forklare varmeoverføringen, men nye observasjoner har avslørt hva som skjer.
-
Nye satellittbilder skal gi oss værutsikt fra Solen
IV nr. 17/2007 s. 34-41.
Nye bilder fra Solen vil sette oss i stand til å lage sikrere prognoser for romværet, slik at vi igjen kan sende mennesket langt ut i rommet, til Månen og kanskje helt til Mars. Før det kan ingen astronaut føle seg trygg. De kan risikere å bli truffet av den dødelige strålingen fra et av de mystiske utbruddene på Solen.
-
Skjult magnetfelt skaper kaos på solen
IV nr. 16/2003 s. 44-53.
Det romsterer på Solen som aldri før. Gigantiske flammer velter opp, og solflekker så store som hele kontinenter brer seg overalt. Den voldsomme aktiviteten skyldes enorme omveltninger i et heftig
magnetfelt som skapes av ville prosesser i det indre av Solen. Voldsom solstorm på vei mot jorden
IV nr. 1/2000 s. 28-29.
For 11 år siden førte en kraftig
storm på solen til kulde og mørke
for seks millioner kanadiere. Nå nærmer solen seg et voldsomt utbrudd igjen. Denne gangen truer stormen med å slå store hull
i klodens finmaskede elektroniske
nervesystem. Og i dag er vi langt
mer avhengige av datamaskiner og satellitter enn ved det forrige store solflekkutbruddet i 1989.-
Tre veier til dommedag
IV nr. 1/2008 s. 38-41.
Spørsmålet er ikke om Jorden går under, men når det skjer og hva som utløser undergangen. Solsystemet har eksistert i 4,6 milliarder år, og det vil ennå ta fem milliarder år før Solen eser opp og sluker Jorden. Men kanskje vil Jorden slett ikke overleve så lenge. Mye tidligere kan vi risikere at Jorden blir totalt utslettet av både hypernovaer og fremmede himmellegemer.
-
Melkeveien gir Jorden kuldesjokk
IV nr. 2/2003 s. 48-49.
Når Solen på sin vei gjennom Melkeveien passerer en av galaksens spiralarmer,
faller temperaturene på Jorden. Disse ”kosmiske istidene” rammer planeten med
noen hundre millioner års mellomrom – og nettopp nå befinner vi oss i en av dem. Melkeveiens svarte hull lyser
IV nr. 3/2001 s. 64-65.
Inne i galaksens sentrum bak tette skyer av gass og støv har ufattelig
mye masse klumpet seg sammen til et svart hull som er hele 2,6 millioner ganger så tungt som solen. Dette fremgår av helt nye bilder av sentret.- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Ny serie: Innvandringen i Amerika
Nytt blad: Følg med fra starten når Illustrert Vitenskap i tre avsnitt forteller historien om innvandringen til Amerika.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
