pattedyr
-
Se hva du vet - Biologi
22.07.2011.
Bor det en biolog i deg? Se hva du vet om dyr og planter og hvor godt du klarer deg.
-
luftens helter
IV nr. 7/2011 s. 24-29.
Glem alt om gnuer. Den største migrasjonen av pattedyr i Afrika skjer hvert år i oktober når fem
til ti millioner flygende hunder
lander i Kasanka nasjonalpark i Zambia. Da bugner områdets trær av frukt, og de utallige flygende fruktspiserne sprer trærnes frø og sikrer at felt skog vokser raskt
opp igjen. Bare to måneder senere er festen over. Dyrene flyr mot ukjente horisonter, og stillheten senker seg på ny over Kasanka. -
Hvor store rovdyr kan det finnes på land?
12.03.2010.
Eksisterer det noen størrelsesgrense for kjøttetende pattedyr som lever på land?
KJEMPENES VERDEN
IV nr. 17/2009 s. 54-61.
Inntil for 10 000 år siden var Jorden i perioder et meget kaldt sted å leve. Istidene satte grenser for hvor mye mat som fantes, noe som la et stort utviklingsmessig press på fortidens dyr. De vanskelige forholdene fremmet utviklingen av svært store arter fordi store dyr takler kulde og sult bedre enn små. De store dyrene hadde også færre naturlige fiender – i hvert fall helt til mennesket dukket opp.
Verdens nye herskere
IV nr. 7/2001 s. 50-59.
For tiden graver tyske
forskere ut en zoologisk hage med 49 mill. år gamle dyr. Det gir oss et detaljert bilde av hvordan livet så
ut da pattedyrene overtok scenen etter dinosaurene.-
Pattedyrene åt dinosaurer
IV nr. 8/2009 s. 36-41.
De tidligste pattedyrene var mye mer avanserte enn man til nå har trodd. For 150 millioner
år siden hadde de allerede utviklet seg så langt at visse arter jaktet på mindre dinosaurer. Forskningen de siste årene har vist at de spredte seg både på land, til vanns og i luften. -
Dommedag ga nytt liv
IV nr. 13/2005 s. 32-41.
Livet burde for lengst vært utryddet. Siden de første dyrene og plantene oppsto, er Jorden flere ganger blitt kastet ut i ragnarokk. Senest for 66 millioner år siden, da kloden ble truffet av en komet. Men hver gang har livet reist seg på nytt og er til og med gått styrket ut av massedøden.
-
Fuglenes liv er styrt av farger
IV nr. 2/2007 s. 44-51.
Fuglenes øyne er i utgangspunktet konstruert som våre øyne, men med en viktig forskjell: De har et ekstra
fargepigment i tappene i netthinnen. De lysfølsomme cellene oppfatter lys med ulike bølgelengder og utgjør dermed grunnlaget for fargesynet. Mens våre tapper bare inneholder tre ulike fargepigmenter – oransje, grønt og blått – har fuglene også et fjerde pigment som fanger opp lys i det ultrafiolette spekteret. Først nylig har biologene for alvor begynt å forstå hva fuglene bruker det avanserte synet til. En verden som er usynlig for oss, spiller en helt avgjørende rolle når de finner make og leter etter mat. -
Vill i varmen
IV nr. 3/2004 s. 34-41.
Ørkenen er et barskt sted å leve. Dagene er stekende hete, nettene bitende kalde og vann finnes stort sett ikke. Det krever sitt dyr å være
-
Dyrenes nye familiealbum
IV nr. 4/2004 s. 52-59.
Kartlegging av genene kan nesten gjøre en mus til en elefant.
De siste 20 årenes forskning i dyrenes arvemasse har rystet livets tre og flyttet rundt på grener og blader – nye dyregrupper har oppstått, andre har forsvunnet, og en mengde dyr har fått nye slektninger.
Nye metoder mot Vestens største morder
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
