Neandertaler
-
Neandertalerne hadde avlang hjerne
28.04.2011.
Neandertalerbarn ble født med avlangt kranium. Det gjør moderne mennesker også, men hos oss endrer hjernen fasong de første leveårene.
-
Neandertalerne brukte fargerik sminke
14.06.2010.
Et funn i Spania tyder på at neandertalerne brukte kroppsmaling og hadde et språk.
-
Musikkens makt har røtter i biologien
26.10.2009.
Musikk er en av menneskehetens største gåter. Vitenskapen er kommet frem til at følelsen for vellyd er rotfestet i biologien, og at sinnsstemningen påvirkes av de samme frekvensene.
-
-
Bedre hjerner ga et kreativt Big Bang
IV nr. 12/2003 s. 34-39.
For 40 000 år siden skjedde det noe. Nesten fra dag til dag begynte menneskene å lage malerier, utforme smykker og skape figurer. Takket være en genetisk feil i hjernen var kreativiteten født, og med den det moderne mennesket.
-
Neandtalerne erobret Norden
IV nr. 14/2002 s. 32-37.
En grotte i Finland har vist seg å
inneholdee en arkeologisk sensasjon – sporene etter en 120 000 år gammel neandertalboplass. Funnet betyr at de hardføre neandertalerne må regnes for å være Nordens første innbyggere. Vi er alle barn av neandertalere
IV nr. 10/2000 s. 24-29.
Forskerne har hittil trodd at neandertalerne ble fortrengt av det moderne mennesket. Men nå har funnet av et barneskjelett satt et stort spørsmålstegn ved teorien – skjelettet har nemlig en neandertalers kropp og et moderne
menneskes kranium. Det kan bety at neandertalerne er blant våre forfedre.Kjøttrik kost ble neandertalernes skjebne
IV nr. 14/2000 s. 20.
Menneskets fettere døde ut da istiden drev byttedyrene på flukt
-
Ny skanneteknikk lar oss se våre fossile forfedre i 3D
IV nr. 7/2008 s. 32-39.
I jakten på menneskets opprinnelse drar forskere fra Leipzig i Tyskland rundt og CT-skanner fossilene etter våre forfedre. De bygger opp databaser med virtuelle utgaver av fossilene for å kartlegge menneskets utviklingshistorie.
-
0,1 % er hele forskjellen
IV nr. 10/2007 s. 38-41.
Forskere har kartlagt en stor del av arvematerialet i en 38 000 år gammel neandertalknokkel ved hjelp av en ny epokegjørende teknikk. Den minimale genetiske forskjellen mellom vår nærmeste slektning og oss kan avsløre nettopp de genene som gjør oss til mennesker.
-
Gjensyn med mammuten
IV nr. 10/2006 s. 42-49.
Med en helt ny og revolusjonerende metode har man klart å avlese en betydelig del av mammutens DNA. Det gir forskerne håp om at man en dag vil kunne kartlegge hele dyrets arvemasse. Og da ligger veien åpen for at man i fremtiden vil kunne gjenskape istidens konger.
Ny serie: Innvandringen i Amerika
Nytt blad: Følg med fra starten når Illustrert Vitenskap i tre avsnitt forteller historien om innvandringen til Amerika.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
