klima
- Side 1 av 2Neste
-
Ny varmepumpe holder i 10 000 år
23.01.2012.
Norske forskere har utviklet en ny langtidsholdbar varmepumpe.
-
Grønland skyter i været
IV nr. 11/2011 s. 52-55.
Vi har visst det lenge: Innlandsisen på verdens største øy er i full gang med å smelte.
Men nedsmeltingen betyr ikke bare økende vannstand i havet. Presisjonsmålinger viser at Grønland i akselererende grad har begynt å heve seg opp fra fundamentet på undersiden. -
SMÅKRYP PÅ MENYEN
IV nr. 11/2011 s. 46-51.
Kravlende småkryp får snart samme status som storfe
og kyllinger. Flere forskningssentre rundt om i verden,
f.eks. INBio i Costa Rica, driver i dag oppdrett av insekter til spising. Insekter er nemlig en mer effektiv og mer
klimavennlig næringskilde enn tradisjonelle husdyr. -
Jordens 5 største gåter
16.05.2011.
Hvor enestående er Jorden, hva finnes innerst inne og hvordan oppsto liv. Det er mye vi ennå ikke vet om Jorden. Les om de fem største gåtene her.
-
Slik måler vi Jordens temperatur
IV nr. 6/2011 s. 54-55.
Vanlige termometermålinger
er ennå basis for beregningen av middeltemperaturen i verden. Takket være et kløktig system kan forskerne utligne de mange geografiske ujevnhetene. -
Kan man se julen fra universet?
22.12.2010.
Det er dekorasjoner, lyslenker og pynt overalt – men gir det så mye lys at det er synlig fra universet?
-
Når var juleværet ekstremt?
21.12.2010.
Juleværet er alltid et greit samtaleemne – men hvor ekstremt kan det egentlig bli?
-
det er noe galt med Solen
IV nr. 1/2011 s. 18-23.
Ny forskning tyder på at Solen langt fra er så stabil
som vi har trodd. Antallet solflekker har vært nede i
en bølgedal, og kanskje vil de en tid forsvinne helt.
Tegn tyder på at ukjente prosesser er i gang i Solens
indre, og de kan ha stor betydning for Jordens klima. -
Skyfritt på kommando
IV nr. 9/2010 s. 72-77.
Drømmen om å styre været er urgammel, og nye vitenskapelige metoder har gitt drømmen ny næring.
-
Jorden må få karbonet tilbake
22.12.2009.
Et intensivt jordbruk har i årtier trukket ut karbon av jordsmonnet. Tiden er inne for å snu utviklingen. Forskerne foreslår flere metoder for lagring av karbon i jorden, også for å få ned den økte drivhuseffekten.
-
Skogbruket må kjøle ned klimaet
22.12.2009.
Skog dekker cirka 30 prosent av landjorden, og sett under ett absorberer den mer CO2 enn den slipper ut. Det kan vi utnytte. Ved å skape nye skogområder kan vi åpne for høyere tømmerproduksjon samtidig som vi minsker drivhuseffekten.
-
Nye planter må gi oss mer mat
22.12.2009.
Vi blir stadig flere mennesker på Jorden, og vi må produsere stadig mer mat – men uten at det bidrar ytterligere til en enda varmere klode. Det er med andre ord duket for en ny jordbruksrevolusjon.
-
Milde vintre skaper mindre sauer
17.12.2009.
Evolusjonen burde ha gjort sauene større på den lille skotske øya Hirta. Likevel er dyrene blitt mindre.
-
Teknologien kan hjelpe klimaet på rett kurs
27.10.2009.
I desember møtes politikere fra hele verden. Målet er å komme frem til en avtale som skal bremse den globale oppvarmingen, primært ved å redusere utslippene av CO2.
-
Klimaet år 2050
IV nr. 17/2010 s. 34-37.
Fra Frankrikes grønne enger har
noen forskere tatt med seg flere tonn tunge plantesamfunn til
lufttette, halvkuleformede
veksthus i et forsøkssenter ved navn Ecotron. Der vil forskerne
de neste årene måle plantenes reaksjoner på forandringer
i temperatur, fuktighet og CO2-innhold i luften. Det vil øke vår kunnskap om hvordan naturen og jordbruket vil klare å takle fremtidens ekstreme klima. -
Kulturarven
IV nr. 14/2010 s. 48-53.
Klimaendringene fører til at mange uvurderlige arkeologiske funn og andre kulturskatter verden over holder på å gå tapt. Mange steder forsøker nå forskere og myndigheter å klimasikre fortidsminnene.
-
En ond sirkel
IV nr. 10/2010 s. 62-67.
Skogbranner spiller en
overraskende stor rolle for
Jordens klima. Helt ny forskning
viser at CO2-utslippet ved skogbranner står for en femdel av den globale
oppvarmingen, et tall som lett kan
bli større. Derfor er det et økende
behov for målrettet innsats mot ilden. -
Vår virtuel le planet
IV nr. 9/2010 s. 28-33.
Verdens raskeste datamaskiner gir mennesket et storslagent overblikk over klodens bevegelser.
Forskerne kan i dag holde øye med klima og naturkatastrofer ved hjelp av avanserte 3D-modeller som viser alternative fremtider for alt fra havstrømmer til vulkanutbrudd. Det vil gjøre det lettere
å kunne gripe inn i tide overfor de største utfordringene naturen vil gi oss i det 21. århundret. -
Biologer vil flytte på Jordens liv
IV nr. 7/2010 s. 68-73.
Global oppvarming truer dyr
og planter på livet. Utallige arter
er blitt klimaflyktninger og
flytter seg for tiden mot polene for å slippe unna varmen.
Men dyrene klarer ikke å holde følge med den raske temperatur-
stigningen. Derfor lanserer
forskere nå en kontroversiell idé: Vi skal hjelpe dyrene
til steder der de har bedre
muligheter til å overleve. -
Plan B kan redde Jorden
IV nr. 4/2010 s. 56-63.
Forskerne er i gang med kriseplanene for jordkloden.
Hvis klimaet ender med å gå i spinn til tross for alle våre
anstrengelser for å unngå det, kan det bli nødvendig med mer drastiske tiltak. Det finnes en kontroversiell forskningsgren som kalles geoengineering, og som raskt vinner terreng.
Det er nok av ideer å ta tak i. Her får du en oversikt over dem
og et innblikk i hvor realistiske og virkningsfulle de er. - Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Ny serie: Innvandringen i Amerika
Nytt blad: Følg med fra starten når Illustrert Vitenskap i tre avsnitt forteller historien om innvandringen til Amerika.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
