ISS

Se bildene: Jorden rundt med ISS

05.09.2011.

Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.

Les mer
ISS

IV nr. 13/2011 s. 42-49.

Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS.

Les mer
Vellykket forsøk lover godt for ISS

08.11.2010.

Den 55 meter lange Falcon 9-raketten ligger best an til å skulle erstatte romfergene og bringe forsyninger til den internasjonale romstasjonen.

Les mer
Ferieturer i rommet

IV nr. 1/2010 s. 32-39.

Etter flere tiårs drømmer blir romturismen endelig en realitet for vanlige sivilister. En tur opp i 110 000 meters høyde koster drøyt én million kroner, og prisen er den eneste begrensningen.

Les mer
skal fange antipartikler

IV nr. 4/2011 s. 60-63.

En uhyre følsom partikkeldetektor er forskernes til nå beste verktøy i jakten på antimaterie og spor etter mørk materie. Detektoren, som blir en permanent del av Den internasjonale romstasjonen ISS, får en viktig rolle i opprullingen av noen av universets største gåter.

Les mer
KURS FOR ASTEROIDENE

IV nr. 15/2010 s. 22-27.

USA har skrinlagt planen om å bruke Månen som springbrett for videre fremstøt mot Mars. En bemannet ferd til den røde planeten er fremdeles målet fremfor noe. Men først vil NASA intensivere sitt engasjement i den internasjonale romstasjonen ISS, utvikle nye
raketter og landsette mennesker på en asteroide som passerer i kort avstand fra Jorden.

Les mer
Husarrest for astronauter

IV nr. 16/2009 s. 52-57.

Forberedelsene til en bemannet ferd til den røde planeten Mars er
i gang. Menneskets psykiske styrke skal i to store forsøk settes på den ytterste prøve. Først ble seks mann isolert i 105 dager, og snart venter 520 dager uten
fysisk kontakt med omverdenen. Mars500 kalles forsøkene som
er et samarbeid mellom Russland og Europa, og som endelig skal avgjøre om menneskene er klare til verdens lengste oppdagerferd.

Les mer
6 kjempe maskiner skal løse naturens gåter

IV nr. 9/2005 s. 68-75.

Forskerne har sett universets fjerneste avkroker og studert kvarkene i et atom – men de kan ennå ikke besvare noen av naturens mest fundamentale spørsmål. Det krever gigantiske apparater som er i stand til å fremstille, avsløre eller undersøke noen av de mest ekstreme forholdene som finnes i universet.

Les mer
Star Wars-robot skal gjøre ny romstasjon sikker

IV nr. 2/2000 s. 14.

Astronautene får hjelp av svevende kule

Les mer
Klar til første oppdrag

IV nr. 2/2001 s. 54-61.

Etter 50 timers romvandring, 15 rakettoppskytinger og montering av fem moduler er Den internasjonale romstasjonen klar til
det første vitenskapelige oppdraget. I dette flygende laboratoriet vil forskere fra hele verden kaste undersøkende blikk på jorden, få mer viten om effekten av vektløshet og utvikle nye materialer som kan bli gull verd for kommersielle bedrifter.

Les mer
Hvorfor reiser vi ikke lenger til månen?

IV nr. 4/2001 s. 5.

Allerede for 30 år siden kunne man sende mennesker til månen. Hvorfor blir det ikke gjort i dag?

Les mer
Europas nye romskip

IV nr. 6/2003 s. 34-37.

Det nye ATV-romskipet er snart klart til å løse tre svært viktige oppgaver for Den internasjonale romstasjonen ISS: Det rommelige fartøyet skal frakte matforsyninger
og utstyr opp til ISS, fungere som avfallscontainer og holde ISS på plass i banen.

Les mer
ISS får vokseverk

IV nr. 9/2007 s. 62-69.

Arbeidsdagene er lange på ISS. Den internasjonale romstasjonen må være ferdig utbygd innen utgangen av 2010, for da går den amerikanske romfergen av med pensjon. Derfor er det nå hektisk aktivitet om bord på menneskets forpost i universet.

Les mer
Romstasjon skal lappes som et sykkeldekk

IV nr. 10/2000 s. 21.

Les mer
Turist i rommet

IV nr. 10/2002 s. 48-53.

På den beksvarte himmelen lyser stjernene i mange farger, og dypt nede ligger Jorden innhyllet i sin
blå atmosfære. Å reise i rommet har hittil vært forbeholdt en liten elite. Men teknologien er moden: Om to år spenner de første turistene beltet i et fly med kurs ut i rommet.

Les mer
Europas forpost i rommet

IV nr. 10/2008 s. 64-67.

Hvordan oppfører planter seg i vektløs tilstand? Reagerer forskjellige væsker på samme måte som på Jorden? Og hvilken effekt har rommet på mikroorganismer? Dette er spørsmål forskerne håper å få svar på av Columbus, som nå er tilkoblet den internasjonale romstasjonen ISS.

Les mer
Astronauter på villspor

IV nr. 11/2007 s. 64-69.

Sinnsro og oversikt betyr alt på ferder i verdensrommet. Derfor må alle astronauter gjennomgå grundige psykiske tester før de blir klarert til start. Likevel har det raknet totalt for flere av dem i årenes løp. En rekke forholdsregler skal nå sikre at det ikke skal skje igjen – og særlig ikke på den flere år lange fremtidige ekspedisjonen til Mars.

Les mer