ESA

Satellitter skal måle universets skjulte krefter

25.02.2010.

Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny og avansert teknikk.

Les mer
Hubbles avløser

IV nr. 2/2011 s. 36-41.

Hubble-teleskopet er inne i forestillingens siste akt, men James Webb-teleskopet venter i kulissene.
I 2015 skal teleskopet sendes 1,5 millioner kilometer ut i rommet, så langt bort at eventuelle feil ikke kan rettes når oppskytingen er et faktum. Derfor tester man nå alle funksjoner i aller minste detalj.

Les mer
Fra rommet til Jorden

IV nr. 11/2010 s. 18-23.

Romforskningen koster milliarder i skattepenger, men midlene forsvinner ikke bare ut i universets tomme rom. Mye av det som i dag gjør hverdagen enklere og bedre, ble egentlig utviklet for
astronauter og romkapsler.
Romfartsorganisasjonene har faktisk egne ansatte som forsker i hvordan
vi alle kan dra nytte av romfartsteknologien.

Les mer
Europa får snart et romfly

IV nr. 18/2009 s. 24-25.

Europeiske forskere utvikler for tiden en epokegjørende ny kombinasjon av jet- og
rakettmotor som skal føre romflyet Skylon til himmels om 10–15 år. Romflyet tar
av og lander som et vanlig
fly og vil åpne universet for
billig transport og turisme.

Les mer
Merkurs nye ansikt

IV nr. 1/2009 s. 52-57.

I 2008 passerte NASA-sonden Messenger over Merkur. Det var første gang på over 30 år at et romfartøy var innom på de kantene av solsystemet. Det er ingen tvil om at ferden var vellykket. Fotoopptak som sonden gjorde, viser nemlig at jernplanetens historie og geologi slett ikke er slik vi alltid har regnet med.

Les mer
Mystiske flekker kommer og går

IV nr. 11/2002 s. 48-49.

En plutselig vekst av mørke områder på Mars har satt i gang en livlig diskusjon om hvorvidt vi for første gang har sett liv på overflaten. For å få svar på det sender forskerne til neste år av sted en sonde som skal studere fenomenet på nærest mulig hold.

Les mer
Myte på havet er helt sann

IV nr. 2/2005 s. 40-43.

Bølger så høye som et syvetasjes hus. Sjøfolk har fortalt om dem, men til nå har forskerne vært skeptiske. Nå avslører målinger av havflaten fra satellitt at de fryktede gigantbølgene finnes og er ganske hyppige.
De er trolig skyld i mange uoppklarte forlis.

Les mer
3 nye ferder til Mars

IV nr. 1/2001 s. 30-35.

Etter fiaskoene med Mars Climate Orbiter og Mars Polar Lander har NASA innsett hvilke feil som ble gjort, og lagt hastverket til side. En ny strategi som skal gi billigere og bedre romfart, blir nå satt i verk med to nye ferder til Mars, og for første gang har NASA
den europeiske romorganisasjonen ESA i hælene i utforskningen av den røde planeten.

Les mer
Europas nye romskip

IV nr. 6/2003 s. 34-37.

Det nye ATV-romskipet er snart klart til å løse tre svært viktige oppgaver for Den internasjonale romstasjonen ISS: Det rommelige fartøyet skal frakte matforsyninger
og utstyr opp til ISS, fungere som avfallscontainer og holde ISS på plass i banen.

Les mer
Forskere mistenkt for drap på Mars

IV nr. 10/2007 s. 32-35.

For 30 år siden trodde forskerne en stakket stund at Viking-sondene hadde funnet liv på Mars. Nå viser det seg at de kanskje gjorde det. Men at de dessverre drepte livet like raskt som de fant det. De gamle testmetodene tok nemlig ikke hensyn til andre typer livsformer.

Les mer
Avgang til ozonlaget

IV nr. 10/2000 s. 60-67.

Vårens melding om rekordstor økning av ozonhullet over Arktis kom fra rombasen Esrange i Lappland. Basen er på det
nærmeste ukjent for offentligheten, men for verdens forskere er den et sant eldorado. Der kan de blant annet ta temperaturen på ozonlaget med gigantiske ballonger.

Les mer
Europas forpost i rommet

IV nr. 10/2008 s. 64-67.

Hvordan oppfører planter seg i vektløs tilstand? Reagerer forskjellige væsker på samme måte som på Jorden? Og hvilken effekt har rommet på mikroorganismer? Dette er spørsmål forskerne håper å få svar på av Columbus, som nå er tilkoblet den internasjonale romstasjonen ISS.

Les mer
Postkort fra Mars

IV nr. 13/2004 s. 22-39.

Den 25. desember gikk Europas første Mars-fartøy, Mars Express, i bane rundt Den røde planeten, og i løpet av januar landet det to selvgående amerikanske sonder på overflaten. Nå begynner de første vitenskapelige resultatene å komme inn – fulgt av fantastiske bilder.

Les mer
Invasjon på Mars

IV nr. 15/2003 s. 22-29.

Fire romsonder er nå på vei mot Mars, lastet med avansert utstyr.
I løpet av neste år vil nye fakta om den røde planeten begynne å strømme inn, og med dem sjansen til å få oppfylt en av menneskehetens gamle drømmer: å finne liv på naboplaneten.

Les mer
Ny satellitt kartlegger Jordens gravitasjon

IV nr. 17/2008 s. 46-51.

ESAs nye flaggskip, GOCE-satellitten, skal kartlegge Jordens gravitasjonsfelt med hittil ukjent presisjon. Det vil gi sammenlignbare høyder på alle kontinenter og bedre varsler om endringer i havstrømmene i en varmere verden.

Les mer