drivhuseffekt

Ugressplante forurenser luften

11.01.2011.

"Kujibønnen" frigir store mengder nitrogenoksid som er forstadiet til ozon

Les mer
Teknologien kan hjelpe klimaet på rett kurs

27.10.2009.

I desember møtes politikere fra hele verden. Målet er å komme frem til en avtale som skal bremse den globale oppvarmingen, primært ved å redusere utslippene av CO2.

Les mer
NY GRØNN REVOLUSJON

IV nr. 18/2009 s. 64-71.

Snart må Jordens skog og åkerland levere trevirke og mat til 8–9 milliarder mennesker. Og attpåtil i et varmere klima som skaper enda strengere betingelser. Utfordringen er enorm, men heldigvis har Jorden en fleksibel biosfære, noe som gjør at både jordbruket og skogbruket kan øke produksjonen og samtidig bidra til å holde oppvarmingen i sjakk.
Nye genmodifiserte planter vil gi mer mat
Skogene skal bidra til å avkjøle klimaet
Jordsmonnet må brukes som karbonlager

Les mer
Ren energi til alle

IV nr. 16/2009 s. 68-75.

Det lyder utopisk, men er det ikke: Vi kan faktisk legge om hele vår produksjon av energi på en slik måte at all elektrisitet vi bruker, blir produsert uten utslipp av CO₂. Løsningen går ut på å ta de fornybare energikildene bedre i bruk enn vi gjør i dag – og supplere med atomkraftenergi. Hvis vi samtidig hjelper u-landene utenom de feilene vi selv gjorde, har vi tatt et
meget stort skritt nærmere målet, nemlig å ta kontrollen over klimautviklingen.
Vi må dele de rene energikildene
Atomkraften må få en ny sjanse
U-landene må finne lokale løsninger

Les mer
Jordens onde tvilling

IV nr. 2/2006 s. 36-41.

Venus og Jorden er født av samme støvsky og er omtrent like store. Men de to tvillingplanetene har hatt helt forskjellige livsløp. Nå skal den europeiske Venus Express-sonden se inn under de tette skyene som ligger rundt den glovarme planeten.

Les mer
Kosmisk stråling styrer klimaet

IV nr. 3/2000 s. 50-51.

Jorden er blitt merkbart varmere
i løpet av de siste hundre årene. Drivhuseffekten har lenge vært den hovedmistenkte, men nå har et dansk forskerteam oppdaget at klimaet kanskje styres fra rommet. Den virkelige synderen er kosmiske stråler som regulerer skydannelsen og dermed også temperaturen på jorden.

Les mer
Grådige alger skal redde Jordens klima

IV nr. 14/2003 s. 64-67.

Bønder bør ikke gjødsle så voldsomt at algeveksten i innsjøer og vannløp øker, for det kan ødelegge miljøet. Men nå
gir forskere gjødsel til algene i havet for at de skal bli flere.
Målet er at algene skal redde Jorden fra global oppvarming.

Les mer
Kosmisk stråling avkjøler Jorden

IV nr. 7/2007 s. 60-63.

En respektert forsker ved Danmarks Rumcenter har i årevis påstått at variasjonene i den kosmiske strålingen står bak store deler av den globale oppvarmingen. Teorien har møtt motstand fra klimaforskere over hele verden, men blir nå bekreftet i forsøk.

Les mer
Jordens fremtid er blitt vårt felles ansvar

IV nr. 4/2004 s. 94-99.

Økt drivhuseffekt varmer opp Jorden, isbreer smelter og været går amok. Sur nedbør dreper skogene. Ozonlaget spises opp av kjemikalier og etterlater oss uten beskyttelse mot de farlige ultrafiolette strålene fra Solen. Dommedagsprofetiene kjenner vi godt, men de siste 20 årene viser at vi faktisk kan gjøre en hel del med problemene.

Les mer
Snarvei til Stillehavet

IV nr. 7/2004 s. 22-29.

Om hundre år vil ishavet ikke lenger leve opp til sitt navn – i hvert fall ikke om sommeren. Ifølge nye beregninger vil drivhuseffekten gjøre de arktiske kystene isfrie
i år 2100, og allerede om noen få år kan arktisk seilas uten isbrytere bli en realitet.

Les mer
Økt drivhuseffekt kan gi oss istid

IV nr. 11/2003 s. 34-35.

Den globale oppvarmingen kan få en høyst ubehagelig effekt, mener havforskere.
Den kan svekke Golfstrømmen så mye at Nord-Europa og USA risikerer en langvarig og alvorlig avkjøling, slik vi sist opplevde det under den såkalte lille istiden.

Les mer
Vi skrur opp varmen

IV nr. 12/2006 s. 82-89.

Oppvarmingen av Jorden i de siste tiårene skyldes den menneskeskapte drivhuseffekten. Det står nå helt fast, selv om det fortsatt er usikkerheter i klimamodellene. Alt tyder nå på at våre etterkommere må leve under klimatiske forhold som er radikalt forskjellige fra i dag.

Les mer
Kampen om Klimaet

IV nr. 13/2001 s. 52-59.

Naturlige svingninger:
Noen forskere mener at oppvarmingen er et uttrykk for naturens luner. Særlig solen har innflytelse på klimaet.
Vår egen skyld:
Andre forskere mener at klimaendringene primært skyldes
menneskenes utslipp av klimagasser.

Les mer
Korallrevene dør av varme

IV nr. 4/2001 s. 38-49.

Ved årsskiftet var over en firedel av jordens korallrev ødelagt. Vi kan fortsatt rekke å redde de resterende revene, men det krever at vi setter en stopper for den globale oppvarmingen som dreper korallene.
Andre redningsmetoder er fortsatt bare på idéstadiet, og tiden for en redning er i ferd med å løpe ut.

Les mer
Flytrafikk øker drivhuseffekten

IV nr. 1/2000 s. 22.

Jetstripene danner skyer som holder på
jordens varme

Les mer
Tapet av energi

IV nr. 1/2008 s. 22-29.

Hver gang vi tenner en lyspære, sløser vi bort så mye energi at det nesten er nok til å tenne ytterligere hundre. Det er med andre ord ikke bare energien vi bruker, men i høy grad også all energien som går tapt, som er problemet. En reduksjon av tapet i hele systemet fra kraftverkene og ut til transportmidlene, arbeidsplassene og folks boliger er det som effektivt kan redusere drivhuseffekten. Vi kan alt nå gjøre mye med kjent teknikk, men med ny teknologi vil det bli mulig å utnytte energien optimalt.

Les mer
Farvel til elregningen

IV nr. 6/2009 s. 48-51.

Hus av alle slag står for cirka 45 prosent av verdens energiforbruk. Utviklingen av hus som sparer energi og skåner miljøet, er en avgjørende faktor i kampen mot økt drivhuseffekt. Tyske ingeniører har skapt et ”plussenergihus” som ikke bare får egen strøm og varme fra solstrålene, men også skaper et overskudd som sendes inn i det offentlige strømnettet.

Les mer