20.01.2012.
Hvorfor lukter det råtne egg i Rotorua? Hva har Mongolia og Namibia til felles? Se hva du vet om merkelige steder og husk å utfordre en venn – hvis du tør!
13.12.2011.
Alle vet hva verdensdelene heter. Men hvem satte egentlig navn på dem?
27.07.2011.
Været er gjenstand for stor oppmerksomhet, men hvor mye vet du om været i verden?
03.05.2011.
En gruppe delfiner har lært seg en ny måte å finne mat på.
19.11.2009.
To nye planteetere og en rovdinosaur fra ukjente slekter er funnet
IV nr. 10/2010 s. 62-67.
Skogbranner spiller en
overraskende stor rolle for
Jordens klima. Helt ny forskning
viser at CO2-utslippet ved skogbranner står for en femdel av den globale
oppvarmingen, et tall som lett kan
bli større. Derfor er det et økende
behov for målrettet innsats mot ilden.
IV nr. 9/2010 s. 22-27.
En million ville dromedarer
skaper så stort kaos og
ødeleggelse i den australske outbacken at regjeringen
nå har satt av 95 millioner
kroner til å redusere
bestanden. Det skjer ved å skyte dyrene fra helikopter. Men spørsmålet er om det
er nok. For selv om verdens største ville bestand blir
redusert med 80 000 hvert år, tilsvarer det bare den
naturlige tilveksten.
IV nr. 5/2000 s. 20.
Australske hulemalerier avbilder sjamaner i transe
IV nr. 5/2004 s. 42-45.
Flått er i ferd med å ta livet av Australias store flaggermus, flygehundene. Dyreklinikken i byen Tolga har imidlertid hatt hell med å redde en stor del av dyrene
som blir bitt. Ungene er satt i fokus, for det er de som skal føre arten videre.
IV nr. 12/2001 s. 62-65.
Koalaene har snart satt til livs alle eukalyptustrærne på de sørlige øyene i Australia så det er nå fare for at de sjarmerende pungbjørnene kan sulte i hjel. Befolkningen nekter å akseptere at deres nasjonaldyr blir skutt ned, så i stedet må biologer foreta fødselskontroll.
IV nr. 12/2001 s. 76-79.
24 sluknede vulkaner på bunnen av dyphavet har vist seg å skjule en
biologisk sensasjon: Hundrevis av ukjente dyr og planter. Hvis det er
en liknende artsrikdom i de øvrige vulkanfjellene i havdypet, har forskerne et utrolig skattkammer
av nytt liv i vente.
IV nr. 14/2001 s. 60-63.
Maurpinnsvinet er ikke bare et av
verdens rareste dyr – men også et av de mest fremgangsrike. I 100 millioner år har pinnsvinet, som på mange måter er mer krypdyr enn pattedyr, gått sine egne veier. I dag har de sky dyrene bredt seg over hele Australia, og ingen aner hvor mange de er.
IV nr. 16/2008 s. 38-41.
For bare 5000 år siden slo en gigantisk asteroide ned i Indiahavet og resulterte i en ufattelig stor tsunami som veltet inn over Madagaskar og Australia. Dette er den dristige teorien til geologen Dallas Abbott. Hun har fire beviser, men mangler det avgjørende.
IV nr. 6/2000 s. 42-51.
Urbefolkningen i Australia har levd på bunnen av det australske samfunnet i over 200 år, men nå er det slutt. De innfødte vil benytte høstens olympiske leker i Sydney til å få oppmerksomhet om saken: De krever oppreisning etter fortidens lidelser og retten til jord i det landet de har bebodd i tusenvis av år.
IV nr. 7/2005 s. 62-65.
19. april 1770 ser James Cook for første gang Australia etter en nesten to år lang reise om bord på skipet Endeavour. Han er den praktiske lederen av en ekspedisjon som er sendt ut av det engelske admiralitetet for å gjøre krav på det ukjente kontinentet. Underveis noterte Cook inntrykkene i skipets loggbok.
IV nr. 10/2006 s. 68-73.
I en ny bok formidler den australske antropologiprofessoren Nicholas Thomas et nytt syn på heltemyten rundt James Cook. Han var klart en dyktig sjøfarer, men gjorde også store feil. Men en ting er sikker: I løpet av sine tre sjøreiser ble Cook stadig mer interessert i folkene han møtte. Selv om det ikke var lett, ville han gjerne forstå livet deres. Han opptrådte som antropolog lenge før antropologien ble anerkjent som vitenskap.
IV nr. 13/2002 s. 54-55.
Et snødekt landskap bebodd av dinosaurer.
Det lyder som en uhørt kombinasjon, men utgravninger sørøst i Australia har avslørt
at fortidsdyrene trivdes
med snø og is.
Fossilene viser at dyrene hadde hver sin måte å overleve den barske polarvinteren på.
IV nr. 15/2000 s. 36-37.
Over to meter høy, 500 kg tung, med en kropp som en tank og
et nebb som et rivjern. Det lyder som et dyr fra en monsterfilm, men det beskriver tordenfuglen, som hersket i Australia for 24 millioner år siden. Ferske funn av fuglens hjerne avslører at den ikke var noen dyrenes Einstein.
IV nr. 15/2002 s. 58-61.
Pungulvens skjebne er tragisk. Den
ble utryddet i 1933 av saueavlere som feilaktig trodde at dyret var en trussel mot sauer. Men nå har forskerne tatt første skritt mot
å gjenopplive ulven – DNA-sekvenser er gjenskapt
av gammelt DNA.
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Sjefredaktør gir sine anbefalinger om morsomme og tankevekkende videoer.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.