Apollo
-
Video: Golf på Månen
29.09.2011.
Astronauten Alan Shepard forsøker seg med golf på Månen under Apollo 14-ferden i 1971.
-
Video: Se sporene fra Apollo
29.09.2011.
NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har tatt helt nye bilder av Månen.
-
Apollo 16: Kamp mot klokken
26.10.2009.
Apollo 16 ble forsinket da et reservesystem sviktet. I flere timer var astronautene usikre på omfanget, og da Houston endelig ga grønt lys for månelanding, var ferden blitt en hel dag kortere enn planlagt.
-
Apollo 15: Farlig fjellkjøring
26.10.2009.
Apollo 15-astronautene var de første til å lande i et av fjellområdene på Månen. De skulle ut på hele tre ekspedisjoner som nå skulle skje per bil. Men kjøring på Månen er ingen spøk – og minst av alt når ferden må gå langs bratte fjellsider.
-
Apollo 14: Høy puls i rommet
26.10.2009.
Etter Apollo 13 hadde ikke NASA råd til en ny fiasko, og presset på Apollo 14s astronauter var massivt.
-
Apollo 13: Nesten katastrofe
26.10.2009.
Cirka 330 000 kilometer fra Jorden lyder det et øredøvende brak inne i Apollo 13. Eksplosjonen utløser et drama på liv og død om bord i fartøyet, som raskt mister både oksygen- og strømforsyning. Sjansene synes små for at astronautene vil komme levende fra det.
-
Apollo 12: Truffet av lynet
26.10.2009.
Et halvt minutt etter start lød et brak som fikk den enorme Saturn 5-raketten til å riste. I kommandoseksjonen begynte nesten alt av lamper på kontrollpanelet å blinke. NASAs andre landsetting av mennesker på Månen var nesten over før den i det hele tatt var innledet.
-
Apollo 17: Siste måneferd slo alle rekorder
26.10.2009.
I desember 1972 dro tre menn av gårde på menneskets hittil siste ferd til Månen. Astronautene oppholdt seg på Månen i mer enn tre døgn og samlet inn 115 kilo månestein.
-
Apollo 1-10: Nedtelling
26.10.2009.
De første astronautene landet på Månen i 1969. Omfattende tester ble gjort på forhånd, og en av dem endte med tragedie allerede før oppskyting.
-
Vi har avslørt Månens skjulte vannreserver
IV nr. 6/2010 s. 40-43.
Et spektakulært påfunn påviste vann på Månen. Romfartsorganisasjonen NASA lot et 2,2 tonn tungt Centaur-rakettrinn styrte mot overflaten, og det
traff med over 9000 km/t. Nedslaget skapte en
støvsky som en følgesatellitt målte spor av vann i. Kamp mot klokken
IV nr. 14/2009 s. 60-63.
Apollo 16 ble forsinket da et reservesystem sviktet. I flere timer var astronautene usikre på omfanget, og da Houston endelig ga grønt lys for månelanding, var ferden blitt en hel dag kortere enn planlagt.
30 sekunder fra katastrofen
IV nr. 2/2000 s. 75-78.
Idet Armstrong skal til å lande, ser han plutselig et stort krater. Han må bruke ekstra drivstoff på å fly forbi det, og situasjonen er kritisk. Datamaskinen er overbelastet, det er for sent å snu, og han har drivstoff for under et minutt
igjen på tanken ...Hvorfor reiser vi ikke lenger til månen?
IV nr. 4/2001 s. 5.
Allerede for 30 år siden kunne man sende mennesker til månen. Hvorfor blir det ikke gjort i dag?
-
Nedtelling
IV nr. 8/2009 s. 64-73.
”Et lite skritt for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten.”
-
Landing i blinde
IV nr. 9/2009 s. 50-55.
Nesten fire døgn var gått siden Apollo 11 dro fra Cape Kennedy
i Florida. Snart skulle Neil Armstrong og Edwin Aldrin bli de første menneskene som landet på Månen. Ennå visste de ikke at ferden ned til Stillhetens hav ville bli langt mer dramatisk enn ventet. -
Truffet av lynet
IV nr. 10/2009 s. 70-73.
Et halvt minutt etter start lød et brak som fikk den enorme Saturn 5-raketten til å riste. I kommandoseksjonen begynte nesten alt av lamper på kontrollpanelet
å blinke. NASAs andre landsetting av mennesker på Månen var nesten over
før den i det hele tatt var innledet. -
Astronauter på villspor
IV nr. 11/2007 s. 64-69.
Sinnsro og oversikt betyr alt på ferder i verdensrommet. Derfor må alle astronauter gjennomgå grundige psykiske tester før de blir klarert til start. Likevel har det raknet totalt for flere av dem i årenes løp. En rekke forholdsregler skal nå sikre at det ikke skal skje igjen – og særlig ikke på den flere år lange fremtidige ekspedisjonen til Mars.
-
Retur til månen
IV nr. 17/2006 s. 30-37.
Den siste astronauten forlot Månen i 1972. Siden da har bare månebilene og det amerikanske flagget stått igjen som beviset på menneskets erobring. Men nå vil USA tilbake. De første astronautene skal lande i 2018, og denne gangen er målet å anlegge en permanent base. Det åpner store perspektiver for forskningen.
Nye metoder mot Vestens største morder
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
