Jordens folk
- Side 1 av 5Neste
-
Hulefolk hadde skriftspråk
IV nr. 4/2011 s. 32-35.
35 000 år gamle tegn funnet i franske grotter tyder på skriftlig kommunikasjon lenge før de første
sivilisasjonene oppsto. De samme 26 tegnene går igjen i 20 000 år. En kanadisk forsker mener at
tegnene ble brukt over hele verden – selv om datidens folkeslag ikke hadde kontakt med hverandre. -
Hvordan forsvant neandertalerne?
IV nr. 4/2010 s. 32-37.
Neandertalerne er våre nærmeste slektninger, og
i over 200 000 år dominerte de enorme områder fra Portugal i Europa til Usbekistan i Lilleasia. Men for 40 000 år siden begynte neandertalerne å forsvinne, og for 35 000 år siden var nesten ingen av dem igjen
i Europa. Hvorfor forsvant neandertalerne nettopp da det moderne mennesket inntok Europa? Ble de spist av våre forfedre? Eller var de en underlegen art som ble utkonkurrert av moderne, intelligente mennsker? Teoriene har vært mange etter at de første funnene
av neandertalere ble gjort på 1800-tallet. Nå peker nye funn på at klimaet kan ha spilt en viktig rolle. Menneskets venn i 10 000 år
IV nr. 18/2009 s. 32-35.
Oldtidens egyptere har fått æren for å ha introdusert kattehold –
for 3600 år siden. Franske
arkeologer har imidlertid avdekket en 9500 år gammel grav på Kypros med en mann og en katt. Nå har genetiske undersøkelser påvist at det dreier seg om en tamkatt.-
Fire dage i paradis
IV nr. 1/2003 s. 40-47.
Hverdagens fattigdom og kriminalitet bliver tryllet væk for en stund, når sambaens rytmer
forvandler Rio til et festfyrværkeri af livsglæde. -
Havets nomader
IV nr. 1/2002 s. 50-55.
Ved øyene i den tropiske Sulusjøen bygger det filippinske havfolket badjao laut hele byer på pæler i det grunne vannet. Fra fødsel til død lever de på havet, der de seiler i små husbåter. For dem er landjorden forbeholdt de døde.
Tjenende ånder
IV nr. 1/2001 s. 50-59.
Når gudene i Nepal har valgt seg ut et sendebud,
er det ingen vei utenom. De utvalgte må stå til
rådighet for åndene og folket hele døgnet. Lønnen for det livsviktige arbeidet er – kanskje – en pose ris.Ørnejegerne vender tilbake
IV nr. 1/2000 s. 74-79.
I Kasakhstan, en tidligere sovjetrepublikk, gjør en
kasakher sin ørn klar til jakt.
For kasakherne er ørnen
et symbol på en gammel
kultur som sovjetstyret
undertrykte i mange år. Nå
gjenoppdager kasakherne
de gamle tradisjonene, sterkt
inspirert av sine tidligere
landsmenn, som nå lever på den andre siden av grensen til Kina.-
Forskere finner Indianernes skatt
IV nr. 2/2002 s. 24-31.
Dypt inne i mocheindianernes Månetempel har arkeologene nå funnet et gravkammer med en enestående skatt. Skatten består av figurer av gull og leire, og er unik fordi det i dag bare er svært lite gullkunst igjen fra de indianske rikene. Det aller meste er nemlig blitt plyndret i tidens løp.
-
Geishaer i kamp mot billige kopier
IV nr. 2/2002 s. 52-55.
Geishaene blir nå utkonkurrert av uskolerte selskapsdamer uten den innsikt og dannelse som er geishaenes varemerke. Ekte geishaer fnyser over kopifloksene, men må samtidig erkjenne at kundene er fristet av mer moderne nytelser.
hel familie på Kobrajakt
IV nr. 2/2000 s. 80-83.
Irulastammen i den sørlige delen av India var et stolt jegerfolk inntil utviklingen ødela jaktmarkene. Nå arbeider de fleste på fabrikker eller som bønder. Men noen av dem holder fortsatt fast ved forfedrenes tradisjoner. De jakter på giftslanger
og selger dem til slangefarmer. Hele familien er med i jakten på de livsfarlige kobraslangene.Farvel til våpnene
IV nr. 3/2000 s. 38-49.
Skritt for skritt fjerner de seg fra det frie livet som krigere.
Spydene har de lagt fra seg, og med gjeterstaver i hendene og tunge hjerter vandrer de nå mot et liv med ansvar og familieforpliktelser. I masaienes verden blir livet plutselig alvor for mennene når de under en fire
dager lang seremoni blir forvandlet til stammens ”eldre”.-
Danser med ånder
IV nr. 4/2002 s. 66-71.
Når tropenatten faller på,
begynner Kongos pygmeer å danse.
De danser regnskogens ånder frem
fra mørket og holder dermed liv i
en kultur som har eksistert i årtusener. Storbyene kveles i trafikk
IV nr. 6/2001 s. 46-53.
Verdens storbyer lider av åndenød fra den eksploderende biltrafikken.
Millioner av mennesker kaster hver
dag bort millioner av timer i endeløse bilkøer – mens luften forpestes. Det finnes ingen enkle løsninger, men omtanke og ny teknikk kan redusere presset på storbyene.-
Her blir konflikter løst med voodoo
IV nr. 6/2002 s. 66-69.
Byen Ouidah ved kysten av Benin er voodooens hjemsted.
Her praktiserer befolkningen fortsatt ekte voodoo, som bidrar til å sikre fred og fordragelighet i landet. Befolkningen søker råd hos fetisjer, som ifølge myten er døde familiemedlemmer som gjenoppstår iført fargesprakende drakter. -
Kannibaler av kjærlighet
IV nr. 7/2002 s. 42-45.
Det er menneskets største tabu.
Å spise menneskekjøtt er den verste beskyldningen man kan rette mot sin fiende. Likevel har det alltid eksistert kannibaler – fra istiden og nesten til i dag. Men noen ganger av helt andre grunner enn vi forestiller oss. Kinas religiøse rebeller
IV nr. 7/2001 s. 64-69.
I Kina er den åndelige bevegelsen Falun Gong like forfulgt som den er populær. Myndighetene hevder at Falun Gong er en ond kult, som forfører folket og truer landets stabilitet. Men millionene av tilhengere sier at Falun Gong er totalt upolitisk, og at bevegelsen gjør dem til bedre mennesker, både i kropp og sjel.
Adgang forbudt for demoner
IV nr. 7/2000 s. 66-69.
Alle som vil inn i en akhalandsby, må gjennom en magisk port.
Porten skal beskytte innbyggerne mot omverdenens onde ånder.
En del akhaer er imidlertid blitt ofre for en indre trussel: opiumen
som de tradisjonelt bruker som kur mot diverse sykdommer.- Side 1 av 5Neste
- Mest leste
- Siste
Nye metoder mot Vestens største morder
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Få et gratis prøvenummer
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
