Krigere fikk bladgull med seg i graven

Ikke langt fra den greske byen Pella rundt 40 kilometer nordvest for Tessaloniki har arkeologer avdekket 50 krigergraver. De dro ut på sin siste ferd rundt det sjette århundret f.Kr. i det som den gangen utgjorde det tidlige makedonske kongedømmet.

Både øynene, munnen og brystet på de døde er dekket med bladgull som er rikt dekorert med dyretegninger, et symbol for kongemakten. Gravene rommet dessuten bronsehjelmer og jernvåpen samt offergaver i form av flere titall statuetter og keramikkgjenstander. Funnene tyder på at krigerne hadde høy sosial status og trolig tilhørte aristokratiet.

Mulighet for flere graver

Utgravningene fant sted som en del av et om­fattende prosjekt som til nå har ført til oppdagelsen av nesten 1000 graver. Arkeologene hevder at utgravningene på langt nær er ferdige, for de avdekkede gravene antas å utgjøre bare fem prosent av det totale arealet som det gamle gravfeltet dekket.

Gravfeltet ligger nær byen Pella som ble grunnlagt av kong Arkelaos mot slutten av 400-tallet f.Kr. Fra omkring 400 f.Kr. var byen hovedstad i Makedonia, og den ble senere gjort større under Filip 2., som i 356 f.Kr. for øvrig ble far til en av verdenshistoriens største feltherrer, nemlig Aleksander den store.

Aleksander ble konge av Makedonia i 336 f.Kr., og to år senere innledet han et krigstokt østover og erobret hele Perserriket. I 326 f.Kr. førte han sin armé over elven Indus, men han måtte gi opp de planlagte erobringene på det indiske kontinentet fordi hæren til slutt gjorde opprør og tvang ham til å snu.