Grav skjult under sanden

Illustrert Vitenskaps årbog 2009: Selv om arkeologene har gravd i Egypt i omkring 200 år, blir det fremdeles gjort bemerkelsesverdige funn. Tidlig på året ble det offentliggjort at man hadde funnet et gravkammer ni meter nede i bakken. Graven inneholdt 30 mumier, hvorav de fleste var plassert i nisjer. Kammeret stammer fra omkring 640 f.Kr. og er dermed fra Det nye riket – det siste egyptiske dynastiet før landet ble overtatt av fremmede makter. Det er uvanlig å finne mumier i nisjer fra denne perioden.

Mumiefunnet ble gjort sør for Kairo i Saqqara, som er en kjent gravplass for byen Memphis – hovedstaden for faraoene i Det gamle riket og en viktig administrasjons­by i senere perioder. 22 av mumiene lå dekket av sand i fire nisjer, men de var dessverre i dårlig forfatning. For fleres vedkommende var det bare kraniet og enkelte benrester igjen, og de fleste mumiebandasjene var ødelagt. Arkeologene kunne imidlertid slå fast at flere var barn, og det fantes også en hunde-mumie, som sannsynligvis skulle følge sin eier ­etter døden. Det kunne tyde på at det var snakk om et familie­gravsted. For­uten nisjemumiene sto det åtte kister i gravkammeret, noen av kalkstein, andre av tre.

To dager etter offentliggjørelsen lot Zahi Hawass, den ledende egyptiske arkeologen, en av kalksteinskistene åpne i skjæret fra brennende fakler. Det var første gang noen rørte ved lokket siden det ble lukket over den døde for over 2500 år siden. Den gangen må lokket ha sprukket, for det viste seg å være reparert med mørtel innvendig.

Mumien var svøpt i lerretsbånd, som hadde mørke flekker etter alle årene under jorden. Men til tross for det var den godt bevart. Zahi Hawass og hans kolleger slo fast at det måtte være snakk om en velstående egypter. Steinkisten var nemlig lagd av kalkstein som var hentet i Theben, som ligger flere hundre kilometer lenger mot sør ved nåværende Luxor, og det må ha vært dyrt å transportere.
Etter planen skal mumien fra steinkisten senere skannes sammen med andre av de best bevarte mumiene. ­Skanningen vil kanskje kunne fortelle mer om personen, blant annet hva vedkommende døde av. Samtidig vil den avsløre om det ligger gullamuletter gjemt mellom lerretsbåndene. Amuletter ble noen ganger lagt sammen med den avdøde.

Arkeologene må sette sin lit til skanninger, for det var ikke mye informasjon å hente i selve gravkammeret. Bare én av kistene var utstyrt med et navn, ”Badi N Huri”, men det var ingen titler eller noe annet som kunne hjelpe forskerne. Men skanningene vil bli kompliserte, ettersom det er vanskelig å løfte mumiene opp av kistene uten å skade dem.