Everest ble målt opp for hånd

På 1800-tallet kunne man over hele India observere noen selsomme opptrinn: Menn i tykke uniformer, som svettende dro enorme instrumenter over elver og dalsøkk og oppover bratte fjellskråninger. Instrumentene var såkalte teodolitter, som veide et halvt tonn. De ble brukt til å måle vannrette og loddrette vinkler med, og dem var det noen av, for britene hadde bestemt seg for å måle opp og kartlegge hele India fra nord til sør.

Landmålerne kjempet seg også opp de nedre skråningene i Himalaya for å måle høyden på Jordens høyeste fjellkjede.

I første omgang konsentrerte de seg særlig om Kanchenjunga, som de mente måtte være verdens høyeste. Bak dette fjellet kneiste det en annen topp, som britene i første omgang døpte Peak B. Først etter flere års peilinger var det i 1852 klart at Kanchenjunga med sine 8598 m riktignok var en gigant – i dag vet man at det er verdens tredje høyeste etter Everest og K2 – men Peak B var faktisk enda høyere. Ifølge teodolittmålingene strakte det seg hele 8839,8 m til værs. Vel ti år senere, i 1865, fikk fjellet sitt nåværende navn. Det ble oppkalt etter George Everest, som var leder for britenes oppmålingsprosjekt.

I 1950-årene ble Everests høyde justert opp til 8848 m, og siden da har fjellet vokst enda to meter: Ved hjelp av data fra GPS-utstyr plassert på toppen av Everest kunne en amerikansk ekspedisjon i 1999 fastslå at Mount Everest er 8850 meter høyt.