Skogbruket må kjøle ned klimaet

77 prosent av alt karbon som er bundet i vegetasjonen, er bundet i trær, og ikke nok med det: Skogene i verden er i nokså kraftig vekst, både målt i biomasse og i utbredelse. Fordi trærne er mestere i å trekke CO2 ut av luften, betyr det at verdens skoger i løpet av de kommende tiårene kan yte effektiv hjelp til å bringe klimaet på rett kjøl.

Atmosfæren inneholder mye mer CO2 nå enn før den industrielle revolusjonen. For trærne i verden har det betydd enklere tilgang til CO2, og det kan man se på tilveksten. De vokser rett og slett hurtigere. Det betyr at de binder mer CO2, men også at skogene kan levere et større kvantum tømmer.

Trærne klatrer til værs

Det vokser nå trær lenger nord enn det gjorde før, og trærne har i tillegg søkt høyere opp i fjellområdene. Forskere fra New Zealand har gransket 166 steder der man har fulgt trærnes vekst siden år 1900, og på 87 lokaliteter hadde veksten tiltatt, på 77 steder var veksten uendret og på bare to steder hadde skogen trukket seg tilbake.

På tilsvarende måte har norske forskere fastslått at tregrensen går 50 meter høyere enn den gjorde før, og at trærnes vekstsesong over hele Norden er utvidet med 1–2 uker. Lengre frostfrie perioder og mildere vintre ser ut til å være hovedforklaringen på skogens fremmarsj, så foreløpig har den stor nytte av den globale oppvarmingen.

Store områder blir til dyrket mark

Men balansen er hårfin. I tropene hugges og brennes det fortsatt store regnskog-områder for å skape nye jordbruksarealer.

Dess­uten står de påsatte brannene for en stor del av det globale CO2-utslippet. Hvis man ikke klarer å holde temperaturstigningen under to grader, kan det gå dramatisk galt – da kan skogbrannene bli så hyppige og utbredte at skogene i verste fall vil komme til å slippe ut mer CO2 enn de absorberer.