Kjernekraften blir bedre, tryggere og renere

Det nye finske kraftverket samt et lignende i Frankrike, som også er under bygging, blir de første i Europa i generasjon III. De blir verdens mest moderne verk vurdert på bakgrunn av ytelse, sikkerhet og levetid.

De neste a-kraftverksgenerasjonene er allerede under utvikling. Det vil dreie seg om reaktorer som bruker om igjen mye av det som i dag utgjør radioaktivt avfall. Det vil minske både problemet med avfallet og faren for at radioaktive materialer faller i gale hender.

På samme tid jobber forskerne med tanken på å benytte et helt annet brensel enn anriket uran som brukes i dag. Mange har sett seg ut grunnstoffet thorium, et litt oversett, sølvskimrende metall som er ganske svakt radioaktivt og som forekommer naturlig i mye større mengder enn uran – blant annet her til lands i en gruve i Telemark.

Generasjon I

De tidligste prototypene, bl.a. det russiske Obninsk fra 1954.

Generasjon II

Samtlige reaktortyper som ble bygd i 1970-årene, og som har en beregnet levetid på 40 år – som eksempelvis Barsebäck.

Generasjon III

Reaktorer som bygger på prinsippene fra generasjon II, men med større effekt, bedre sikkerhet og lengre levetid. De beste utgavene kalles noen ganger for generasjon III+.

Generasjon IV

Reaktorer som bare finnes på tegnebrettet, med bedre økonomi og minimalt avfall.