Velkommen til nr. 9/2010

Menneskehjernen er blitt beskrevet som den mest komplekse strukturen i universet. Den inneholder trolig opp mot 100 milliarder nerveceller som er forbundet med hverandre på kryss og tvers. Hver gang vi lærer noe nytt, aktiveres de i nye mønstre, kontaktene mellom dem blir styrket, og atter nye forbindelser blir dannet.

Med et slikt uoversiktlig virvar er det ikke så underlig at hjernen inneholder en mengde uløste gåter for forskerne. I vår nye store temaserie setter vi søkelyset på de tre største mysteriene hjerneforskerne arbeider med. I dette nummeret gjelder det spørsmålet om hvorfor vi trenger søvn. Vi vet at det foregår viktige prosesser i hjernen mens vi sover, men det er en gåte hvorfor de ikke like gjerne kan foregå mens vi er våkne.

Hjerneforskerne vil sikkert finne noen svar – men samtidig vil det nok også dukke opp helt nye spørsmål. Kanskje er hjernens kompleksitet rett og slett så stor at den aldri vil forstå seg selv helt.
Ane Thurid Brudi
Redaktør

Mystiske stjerner fødes i sentrum av Melkeveien

Gravitasjonen fra det svarte hullet i sentrum av Melkeveien burde umuliggjøre dannelse av stjerner. Likevel har nye observasjoner påvist nyfødte stjerner.

Datamaskinen får intuisjon

Skjerm, mus og tastatur får snart konkurranse av nye brukerflater. De er mye mer intuitivt logiske og tar utgangspunkt i vår måte å bruke hendene på.

Forskere vil ta kontroll over været

Ved OL i Beijing spredte fly kjemikalier i skyene for å unngå at det skulle regne under åpningsseremonien. Nå går kineserne et skritt videre. De vil endre været på langt sikt.

Aper hjelper oss mot arvelige sykdommer

Nå genmanipulerer forskerne aper slik at de gir det nye genet videre til avkommet. Det gjør dem til perfekte forsøksdyr.

Les også om:

Ville dromedarer er blitt en plage i Australia
Superdatamaskiner viser oss Jordens fremtid
Jacques Cousteaus oppfinnsomhet åpnet havet