09.02.2012.
Kan også dyr få Downs syndrom, eller kan bare mennesker få Downs syndrom?
26.12.2011.
Er du klar til å informere arbeidsgiver og forsikringsselskap om ditt eget genom og risiko for å utvikle sykdommen Huntingtons chorea?
IV nr. 14/2011 s. 20-25.
Forskningen i kunstig befruktning er i ferd med å bryte ned de biologiske grensene for hvordan man lager barn. Om ikke lenge vil en mann eller kvinne kunne få barn
med en partner av samme kjønn uten å måtte bruke en
fremmed egg- eller sæddonor. Det trengs ikke engang en partner, for forskerne vil hjelpe oss med å danne både egg- og sædceller slik at vi kan befrukte oss selv. Og hvis drømmebarnet ønskes klonet, kan også det la seg gjøre.
Det kan reises en rekke etiske innvendinger mot de nye mulighetene, og når alt kommer til alt, er det opp til
hvert enkelt land å lovgi på området. Men gir politikerne grønt lys, vil forskerne ha verktøyene til rådighet.
03.08.2011.
Hvilket organ blir oftest transplantert? Og hvor mange forskjellige slags virus kjenner man til? Ta testen og se om du har orden på detaljer om kroppen.
02.08.2011.
Kortvoksthet ser ut til å verne mot kreft og diabetes, viser ny forskning. På 22 år døde ikke en eneste av 152 kortvokste av kreft.
IV nr. 11/2011 s. 58-63.
DNA er mye mer villig til å endre seg enn man umiddelbart skulle tro.
Hoppende gener sørger for å blande arvemassen og kombinere den på nye måter, som både kan være til nytte og til skade. Genene kalles transposoner, og de utgjør halvparten av hele arvemassen. Men kroppen gir dem ikke bare fritt spillerom.
07.01.2011.
Forskere har utviklet en mygg som ikke kan overføre parasitten Plasmodium, som gir malaria.
07.10.2010.
Forskere har redusert ryggmargsskader hos mus og rotter ved å blokkere et bestemt gen.
25.02.2010.
Charles Darwin forklarte hvordan nye arter kunne dannes. Nå kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.
IV nr. 2/2011 s. 34-35.
DNA-analyser viser at de fleste europeere nedstammer fra
anatolske innvandrere som for 8000 år siden innførte jordbruk i Europa. De innfødte jeger
og sanker-kvinnene fant disse
urbøndene så interessante at lokale beilere ble glatt oversett.
IV nr. 8/2010 s. 40-43.
Den berømte genforskeren Craig Venter har gjort det som for få år siden virket umulig: å bygge en kunstig organisme med spesialdesignet arvemateriale.
Det baner vei for kunstige livsformer som kan skape grønne drivstoffer, utvikle
revolusjonerende medisin og suge CO2 ut av atmosfæren.
IV nr. 2/2009 s. 46-49.
En forskergruppe er nå klar til å ta skrittet videre fra genmodifisering til å blåse liv i organismer som de selv skaper helt fra grunnen. Etter en rekke gjennombrudd er visjonen om nye livsformer som bare arbeider for mennesket, innen rekkevidde.
IV nr. 8/2001 s. 42-45.
Nå vil genforskerne redde truede dyrearter fra å dø ut. Det har allerede lykkes å skape en klon av en viltlevende okse fra Asia ved hjelp av en vanlig ku, og det samme skal skje blant annet med pandaene. De skal fødes av svartbjørner fra USA. Neste skritt blir å gjenskape utdødde dyrearter.
IV nr. 17/2004 s. 34-37.
I fremtiden vil det bli enkelt og greit å designe en levende organisme til å løse et problem. Målet er å kunne programmere genetisk materiale og skape alt fra levende minesøkere til små biter DNA som kan oppspore og helbrede kreft.
IV nr. 12/2001 s. 71-74.
Da munken Gregor Mendel i 1865 holdt to foredrag om ertedyrking i Det naturvitenskapelige selskap i Brünn, var tilhørerne interessert bare av ren høflighet. De fattet ikke
at de var vitne til noen av de mest banebrytende resultatene i naturvitenskapens historie ...
IV nr. 1/2006 s. 8.
Mennesket har spredd seg over Jorden og utviklet seg til mange folkeslag. Vet man hvilket av dem som er eldst?
IV nr. 14/2000 s. 46-47.
For ca. 140 000 år siden oppsto det moderne mennesket i Afrika. Ved å undersøke mutasjoner i vårt arvemateriale har forskerne ikke
bare funnet den mannen og den
kvinnen vi alle stammer fra, men også de nærmeste etterkommerne.
Nytt blad: Forskere og leger utvider verktøykassen i kampen mot hjerte-karsykdommer. Les mer i nr.3.
Gratis: Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Sjefredaktør gir sine anbefalinger om morsomme og tankevekkende videoer.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.