Antropologi

• •  
  •  
  Side 1 av 5Neste
• 

  Quiz: Tre kjappe om flygende dyr

  07.09.2011.

  Hvor mye vet du om dyreverdenens flygende eksemplarer? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.

  Les mer

• 

  Hvor kommer tradisjonen med gifteringer fra?

  10.09.2010.

  Vielsesringer var kjent i Romerriket og spredte seg senere med kristendommen

  Les mer

• 

  Hvorfor er hjertet et symbol på følelser?

  16.07.2010.

  I mange kulturer er hjertet sete for følelsene, mens fornuften bor i hjernen.

  Les mer

• 

  Utvandringens strabaser kan avleses i genene

  29.01.2010.

  Vår tids europeere, asiater, amerikanere og indianere er genetisk sett mye likere enn de moderne afrikanerne

  Les mer

• 

  Hvordan døde Tutankhamon?

  03.11.2009.

  Tutankhamon ble farao i åtteårsalderen og døde cirka ti år senere. I mange år trodde man at han var blitt myrdet.

  Les mer

• 

  Clovis-folket spiste kameler og bjørner

  26.10.2009.

  13 000 år gammelt verktøy med proteinrester avslører variert meny

  Les mer

• 

  Hulefolk hadde skriftspråk

  IV nr. 4/2011 s. 32-35.

  35 000 år gamle tegn funnet i franske grotter tyder på skriftlig kommunikasjon lenge før de første
  sivilisasjonene oppsto. De samme 26 tegnene går igjen i 20 000 år. En kanadisk forsker mener at
  tegnene ble brukt over hele verden – selv om datidens folkeslag ikke hadde kontakt med hverandre.

  Les mer

• 

  Hvordan forsvant neandertalerne?

  IV nr. 4/2010 s. 32-37.

  Neandertalerne er våre nærmeste slektninger, og
  i over 200 000 år dominerte de enorme områder fra Portugal i Europa til Usbekistan i Lilleasia. Men for 40 000 år siden begynte neandertalerne å forsvinne, og for 35 000 år siden var nesten ingen av dem igjen
  i Europa. Hvorfor forsvant neandertalerne nettopp da det moderne mennesket inntok Europa? Ble de spist av våre forfedre? Eller var de en underlegen art som ble utkonkurrert av moderne, intelligente mennsker? Teoriene har vært mange etter at de første funnene
  av neandertalere ble gjort på 1800-tallet. Nå peker nye funn på at klimaet kan ha spilt en viktig rolle.

  Les mer

• Menneskets venn i 10 000 år

  IV nr. 18/2009 s. 32-35.

  Oldtidens egyptere har fått æren for å ha introdusert kattehold –
  for 3600 år siden. Franske
  arkeologer har imidlertid avdekket en 9500 år gammel grav på Kypros med en mann og en katt. Nå har genetiske undersøkelser påvist at det dreier seg om en tamkatt.

  Les mer

• 

  Fire dage i paradis

  IV nr. 1/2003 s. 40-47.

  Hverdagens fattigdom og kriminalitet bliver tryllet væk for en stund, når sambaens rytmer
  forvandler Rio til et festfyrværkeri af livsglæde.

  Les mer

• 

  Havets nomader

  IV nr. 1/2002 s. 50-55.

  Ved øyene i den tropiske Sulusjøen bygger det filippinske havfolket badjao laut hele byer på pæler i det grunne vannet. Fra fødsel til død lever de på havet, der de seiler i små husbåter. For dem er landjorden forbeholdt de døde.

  Les mer

• Tjenende ånder

  IV nr. 1/2001 s. 50-59.

  Når gudene i Nepal har valgt seg ut et sendebud,
  er det ingen vei utenom. De utvalgte må stå til
  rådighet for åndene og folket hele døgnet. Lønnen for det livsviktige arbeidet er – kanskje – en pose ris.

  Les mer

• Ørnejegerne vender tilbake

  IV nr. 1/2000 s. 74-79.

  I Kasakhstan, en tidligere sovjetrepublikk, gjør en
  kasakher sin ørn klar til jakt.
  For kasakherne er ørnen
  et symbol på en gammel
  kultur som sovjetstyret
  undertrykte i mange år. Nå
  gjenoppdager kasakherne
  de gamle tradisjonene, sterkt
  inspirert av sine tidligere
  landsmenn, som nå lever på den andre siden av grensen til Kina.

  Les mer

• Er svart sorgens farge overalt?

  IV nr. 2/2002 s. 9.

  Hvorfor er nettopp den svarte fargen et symbol på sorg i vår kultur, og gjelder det samme for alle verdens folk?

  Les mer

• 

  Forskere finner Indianernes skatt

  IV nr. 2/2002 s. 24-31.

  Dypt inne i mocheindianernes Månetempel har arkeologene nå funnet et gravkammer med en enestående skatt. Skatten består av figurer av gull og leire, og er unik fordi det i dag bare er svært lite gullkunst igjen fra de indianske rikene. Det aller meste er nemlig blitt plyndret i tidens løp.

  Les mer

• 

  Geishaer i kamp mot billige kopier

  IV nr. 2/2002 s. 52-55.

  Geishaene blir nå utkonkurrert av uskolerte selskapsdamer uten den innsikt og dannelse som er geishaenes varemerke. Ekte geishaer fnyser over kopifloksene, men må samtidig erkjenne at kundene er fristet av mer moderne nytelser.

  Les mer

• hel familie på Kobrajakt

  IV nr. 2/2000 s. 80-83.

  Irulastammen i den sørlige delen av India var et stolt jegerfolk inntil utviklingen ødela jaktmarkene. Nå arbeider de fleste på fabrikker eller som bønder. Men noen av dem holder fortsatt fast ved forfedrenes tradisjoner. De jakter på giftslanger
  og selger dem til slangefarmer. Hele familien er med i jakten på de livsfarlige kobraslangene.

  Les mer

• Hvorfor har indiske kvinner en rød prikk i pannen?

  IV nr. 3/2002 s. 12.

  Hva betyr den røde prikken som en del av de indiske kvinnene har i pannen?

  Les mer

• Farvel til våpnene

  IV nr. 3/2000 s. 38-49.

  Skritt for skritt fjerner de seg fra det frie livet som krigere.
  Spydene har de lagt fra seg, og med gjeterstaver i hendene og tunge hjerter vandrer de nå mot et liv med ansvar og familieforpliktelser. I masaienes verden blir livet plutselig alvor for mennene når de under en fire
  dager lang seremoni blir forvandlet til stammens ”eldre”.

  Les mer

• Hvorfor kaster man ris i brylluper?

  IV nr. 4/2002 s. 11.

  Da jeg giftet meg, ble min mann og jeg møtt med en skur av ris i kirkedøren. Men hvor stammer denne skikken fra, og hva betyr den?

  Les mer

• Side 1 av 5Neste